Foto: Werner Juvik
Du vet ikke hvor du skal. Du vet ikke hvem du skal treffe. Du vet ikke hva du skal spise. Det mest spennende som skjer på matscenen i hovedstaden akkurat nå er en middag i ETE Supper Club. Bli med Smaken av Oslo på blåmiddag!
En gjeng fremmede står i en sirkel på Tøyen i Oslo en lørdagskveld. De har funnet hverandre fordi ingen helt vet hvor de skal og hva som skjer, men de har fått beskjed om å møtes her. Det hilses. Prates. Alle vet det er en middag, kokkens navn er avslørt, men ingen vet menyen, hvor eller hvem de skal spise sammen med. Men alle har med egne drikkevarer – kjøpt ut fra anbefalinger de har mottatt på mail.
– Hvordan fikk du vite om ETE Supper Club?
Via venner. Instagram. Søk på Google. Interesse for fenomenet supper clubs. Det er mange svar, men de fleste har vært innom sosiale medier. Word of mouth. For ETE Supper Club annonserer ikke.
To jenter kommer gående med en kasse. “ETE” står det på den. Sirkelens oppmerksomhet vendes mot de to.
– Velkommen til ETE Supper Club!
Ingvild Telle og Mia Frogner, grunnleggere og medlem i matklubben, smiler bredt, men kjenner også på sommerfuglene i magen. De har invitert 30 fremmede mennesker på middag, en kulinarisk blåtur.
“En supper club er et matarrangement som også skal ha en sosial funksjon. Mange av dem har et high-class image, selv om prisen er overkommelig for alle. Historisk sett startet supper club’ene i USA på 1930-40-tallet under forbudstiden, men i dag finnes de over hele verden,” sier Wikipedia.
ETE Supper Club drives av seks venner og entusiaster, Mia Frogner, Ingvild Telle, Mari Kanter, Stephan Mehl, Torkjell Melstokkå Jensen og Øystein Espe Bae. Alle har jobber ved siden av, men med Ete som fellesprosjekt.
Ete-starter Mari Kanter er den eneste av de seks som har vært på supper club tidligere. Hun besøkte den legendariske Jim Haynes søndagsmiddag i Paris. Haynes har i over 30 år åpnet sitt hjem i 14. arrondissement for fremmede hver søndag. Her får du sammen med 50-60 andre enkel mat og vin og en sjanse til å møte spennende mennesker fra hele verden.
– Det var tett og mange mennesker og jeg var egentlig litt sliten, forteller Mari. – Jim Haynes satt på stolen sin og tok i mot de 40 euroene det kostet og lot pengene forsvinne ned i forkleet sitt. Jeg fikk mat og kjempet meg til en trang sitteplass og etter det gikk kvelden utrolig fort. Det var så mange å snakke med og mye å se på så jeg forlot leiligheten mer opplagt enn da jeg kom!
– Men egentlig var det vel erfaringene fra Restaurant Day som fikk oss til å virkeliggjøre supper club’en, sier Ingvild.
Foto: Werner Juvik
Vi svinger inn i bakgården og på skiltet står det White Light Studio. Inne i fotostudioet er det hvitt. I baren står det velkomstdrinker. På det nymalte studiogulvet er det dekket langbord til 30 personer. Svevende lykter med levende lys henger over bordet og på veggen bak er det prosjisert et stort bilde fra Peru av fotograf Martín Chambi.
Folk introduserer seg, snakker litt i grupper, kikker på lokalet. På kjøkkenet er det hektisk aktivitet. De fem tilstedeværende Ete-medlemmene klargjør for servering. Her er det de som er vertskap og servitører, men de sitter ikke ved bordet. De svever rundt og vi føler oss diskret tatt vare på.
– Jeg er litt nervøs og redd for at folk ikke skal ha det bra i starten, sier Ingvild. – Vi kjenner jo ikke de som kommer og vi legger jo ingen føringer om at folk må snakke sammen.
Du kan kun ønske deg én eller to plasser på middagen når du melder din interesse for ETEs arrangementer. De ønsker at dette skal være et møtested for åpne og nysgjerrige mennesker som er glade i mat, for om de slipper til hele vennegjenger eller andre store grupper, mister man noe av sosialiseringen som er genialt med supper clubs.
Dette er ETEs tredje event.
Den første middagen, 29. april i år, ble servert i Capella Johannea i Majorstuen kirke hvor Julie Chiku stod for maten. Den andre, 14. juli i Den franske sal på Nasjonalgalleriet med Isabella Løsch Danneborg som kokk.
Kveldens kokk, og tredjemann ut, er Mathias Svenselius fra Piscoteket, en peruansk restaurant som ennå ikke har åpnet i Badstugata i Oslo. Det peruanske kjøkkenet er trendy akkurat nå og nasjonalretten ceviche kan man lese om på foodieblogger, og som det serveres på stadig flere restauranter. Også i kveld står dette på menyen.
Mathias presenterer menyen for 30 forventningsfulle gjester. Vin og øl har vi hatt med selv. På bordet kommer lekre blåskjell og fritert cassava med dip. Det lover godt for kvelden. De fleste gjestene rundt bordet er nok over middels interesserte i mat. Praten bølger frem og tilbake. Alle sitter sammen med nye mennesker. Det snakkes om mat og reiser, det utveksles tips og erfaringer.
– Vi skjønte ganske tidlig at ETE var noe mer enn mat. For oss er estetikken viktig. Arkitekturen. Og det å skape et øyeblikk for andre mennesker, sier Mari.
– Maten skal være jævlig god, nikker Ingvild. – Det er ingen regler for hva slags mat det skal være eller at maten må være økologisk eller kortreist, selv om den ofte er det.
– Er det et spesielt alderssegment dere forsøker å nå?
– Nei, vi vet jo ikke hvor gamle de som mailer oss er, vi har jo bare mailadressen. Vi har et ønske om å bringe folk sammen som har lyst på en slik opplevelse. Det er ikke et aldersspørsmål, Mari rister på hodet.
Og de mangler ikke spisegjester i Ete
Det er mange flere som vil være med enn de har plass til på eventene sine.
– Folk forteller oss at timingen er riktig. Vi har ikke noe første mann til mølla-prinsipp. Nå sist hadde vi påmeldingen åpen en uke og så trakk vi blant de som var interesserte. Men når vi åpnet bookingen satt vi på vår interne Facebookgruppe og fulgte med alle sammen og det var kjempespennede – og mailene bare tikket inn! Etter fem minutter var det nok påmeldte til at vi kunne satt strek. En annen viktig ting er at vi ønsker å prioritere nye gjester slik at flest mulig får deltatt.
Men det er ikke bare spisegjester som tar kontakt, også kokker som vil lage maten og andre som kanskje har et sted middagen kan holdes eller sponsorer som vil bidra, finner frem til supper club’en. Det gir et ekstra kick.
Middagen er fortært. Vi har klappet for kokken og assistenten. I baren har det dukket opp en vakker, mørk kvinne som håndterer sølvshakerne med erfaren hånd. Anne Maurseth fra No 19 cocktailbar tryller frem de lekreste drinker. Og mens gjestene trekkes mot baren som møll mot en flamme, bærer de fem ETE-medlemmene ut og rydder. På lerretet vises nå en japansk film og fra høyttalerne strømmer Øysteins spilleliste.
Foto: Werner Juvik
– Bli med til No 19 når dørene stenges her, frister Anne.
Kvelden er ennå ung og stemningen er god. Noen bryter opp og forlater sine nye bekjentskaper. Andre tar følge ut i natta.
Vi kjenner på det alle sammen. Vi har vært med på noe spesielt – delt et øyeblikk skapt av seks flinke entusiaster.
Kveldens meny:
Snacks:
Blåskjell i skjell med salsa og Chocio mais
Fritert cassava med dip
Klassisk ceviche: Sei, mais, søtpotet, rødløk, koriander, leche de tigre og søtpotetchips
Kamskjell og torskeceviche med lilla mais, to typer sjøgress, søtpotet, sjalottløk og persille.
Quinoasalat: Queso fresco (hjemmelaget ferskost), favabønner, avokado, tomat, koriander og misodressing.
Grillspyd på storfe marinert med chili og krydder, servert med dipsaus.
Laks tiradito: Asia leche de tigre, vårløk, rødløk, tomat, fritert wonton, koriander, syltet ingefær.
Dessert: Pasjonsfruktmousse.
Vite mer om ETE og andre supper clubs?
1. september legger ETE ut billetter til en ny happenin. Denne gangen et økologisk kaffeevent den 23. september. Følg med på hjemmesidene: ETE supper club eller på Instagram.
* Hvordan finne en supper club? Sjekk www.eatwith.com her kan du velge destinasjoner og du får opp mange spennende forslag. Helle fra bloggen Helles Kitchen testet ut middag med fremmede i Barcelona. Les hennes spennende og morsomme beskrivelse HER!
* Legendariske Jim Haynes i Paris kan du lese mer om på: www.jim-haynes.com
* En annen legende er Kerstin Rodgers aka Miss Marmitelover i London, www.missmarmitelover.com
* Stockholm har blant annet disse å by på: http://totallystockholm.se/food-drink/super-suppers/ – hvor du for eksempel kan få en av seks eksklusive plasser hjemme hos den kjente og meriterte pastrychefen Daniel Roos.
Artikkelen ble i utgangspunktet laget for Maison Mat & Vin og publisert først der høsten 2014. Alle bildene er tatt av den flinke fotografen Werner Juvik.
Foto: Werner Juvik
Legg igjen en kommentar