Deilig grytebrød er servert!

Her i familien baker vi vårt eget brød. I alle fall innimellom, når vi får ånden over oss. Tjodunn baker mammas rundstykker, mens mannen i huset er nok den ivrigste brødbakeren, og resultatet er vanligvis ikke noe å skamme seg over. I det siste har det riktignok gått litt trådt, sjeldnere og sjeldnere fylles huset av den deilige duften av hjemmebakt brød.

Vi spiser mye brød i Norge, men vi er slett ikke øverst i brødhaugen – der finner vi nemlig Tyrkia. Visste du at en gjennomsnittstyrker spiser tre ganger sin egen kroppsvekt i brød? Flere nyttige brødfakta og rekorder finner du i Guinness rekordbok!

Men i 2016 skal det bli andre boller. Så derfor finner vi i uke 6 frem en av fjorårets kokebøker, «Menn som baker brød» av Sverre Gunnar Haga, og lar den bli gjenstand for ukens anmeldelse.

Boken:

De første tredve sidene er en slags bakeskole, der forfatteren tar for seg brødteori, teknikker og triks. For en amatør er det mye bra å snappe opp. For eksempel å riste frø og nøtter, hvis det finnes i oppskriften, i ovnen før de går i deigen. Dermed frigjøres det mer aroma, og du unngår harsk smak. Eller at salt og gjær ikke skal ha direkte kontakt. Eller at du får perfekt steking ved å stikke inn et steketermometer mot slutten av steketiden. Når det viser 96 grader er brødet ferdig.
Haga lar også fem gjestebakere slippe til med sine oppskrifter. Hva med et brød det tar åtte dager å lage? Eller hva med en god klunk vaniljesaus i deigen? Ikke noe for denne bakeren, men greit å se at det finnes utallige veier til målet: Et godt hjemmebakt brød.

Bildene
De aller fleste bildene er tatt av fotografen Morten Brun. Brød er ikke akkurat det mest fancy å ta matbilder av, men de gjør jobben sin: Viser hvordan brødet skal se ut etter steking – hvis du har fulgt oppskriften.

Oppskriftene
De fleste oppskriftene følger to ideer: Lite gjær, løs konsistens, ingen elting og lang hevetid på 8-9 timer, og litt mer gjær, elting, fastere konsistens og hevetid på 3-4 timer. Men en ting er litt rart: Oppskriftene gir bare ett brød.

Er det virkelig noen som bare baker ett eneste brød (bortsett fra grytebrød), når man først er i gang? Så her må det ganges opp hvis to-tre deiger skal formes, og hvordan er det da egentlig med gjærmengden, skal den dobles, eller ikke? Hmmm, mye å lure på – og det er kanskje ikke alltid det beste når du leser kokebok.

Leseropplevelsen
Der er ikke vanskelig å se at kommunikasjonsrådgiveren og brødentusiasten Sverre Gunnar Haga har en fortid fra tabloidpressen. Han henvender seg direkte til DEG som skal bake, og kvikkhetene og ordspillene florerer i rikt monn. «Mysteriet DEIG», « Jo MELET vi er sammen», sånne ting. Morsomt? Vel, kanskje ikke så veldig.

Men ellers flyter språket veldig fint av sted. Og som tidligere nevnt, flere lure tips å ta med seg. Som at du skal vente i minimum 30 minutter før du skjærer i et nystekt brød. Ellers fordamper vannet, fuktigheten forsvinner, og resultatet kan bli helt ødelagt. Så en varm, nyskåret grovbrødskive, der smøret smelter – slutt med det!!

Per liker å følge oppskrifter – slavisk!

Hva lagde vi:
Flere av brødene fikk vi lyst til å lage, men vi landet på grytebrødet. Det har vi lagd flere ganger før – spennende å se om denne oppskriften kan måle seg med den vi vanligvis følger. Men etter å ha lest Hagas oppskrift, lurer vi litt. Hvor stor gryte skal vi bruke? Det står det ingenting om. Vi velger vår nest største jerngryte, den vi vanligvis bruker til grytebrød, og setter i gang. Deigen virker litt i løseste laget etter elting, men oppskriften er fulgt til punkt og prikke. Gryta med deigen blir satt i kjøleskapet til heving over natten, og neste morgen ser vi at dette umulig kan bli det høye, luftige grytebrødet vi hadde gledet oss til. Mer et flatbrød, viste det seg etter steking. Diameteren på gryta var altså for stor.
Og en annen ting: Hvor ble det av den litt brente, sprø skorpen som på grytebrød-bildet i boken? I oppskriften står det: «Stek i 25 minutter med lokk, senk temperaturen til 220 grader og stek videre i 15 minutter til». Kan det være sånn at lokket skal fjernes de siste 15 minuttene? Vet ikke…
Så Per setter i gang på nytt. Finner fram en mindre jerngryte, følger nok en gang oppskriften slavisk, og denne gangen er faktisk deigen noe fastere i konsistensen etter eltingen. Hvorfor? Aner ikke.
Etter langtidshevingen står deigen godt opp langs kanten, så dette må bli bra! Og det blir det. For denne gangen fjerner vi lokket de siste 15 minuttene, og resultatet – magisk!

Jepp! Forsøk nr 2 ble Per-fekt!

Dommen over maten
Åh, dette ble et godt brød – særlig forsøk nummer to! Perfekt stekeskorpe, teksturen inni luftig og saftig. Dette brødet blir garantert en gjenganger hjemme hos oss!

Hvem passer boken for?
Som tittelen sier: For «Menn som baker brød». Forfatteren sier selv i forordet: «La oss bli menn som baker brød. Fordi det er enkelt. Fordi det er morsomt. Fordi du får så vanvittig mange bonuspoeng rundt omkring.»

Ville vi kjøpt boken
Dette er nok en bok som Per godt kunne tenkt seg å kjøpe – som den glade brødbakeramatør han er. Oppskriftene er enkle å følge, og gir i alle fall denne mannen inspirasjon.

Sverre Gunnar Haga
«Menn som baker brød»
Kagge Forlag
Pris: 349-399 kr.