Comfort food i laaaange baner på Lucky Bird.

– Det kan da umulig være nødvendig å booke på Lucky Bird?

Tidligere i uken gikk Smaken av Oslo-familien forbi det nyeste restaurant-tilskuddet ved Mathallen på Vulkan. Lokalene til Lucky Bird så halvfulle ut, men likevel slenger vi inn en bordbestilling denne siste torsdags ettermiddagen i april. Aldri godt å vite, for noe av det kjipeste vi vet er å ha restaurantplaner, men bli avvist i døren, særlig når du har med deg sultne unger med kort lunte.

– Hei, et skikkelig western-sted, sier Storm (9) fornøyd,og ser seg rundt, mens servitøren i rutete tømmerhuggerskjorte løper av gårde for å sjekke om bordet vårt er ledig.

– Det er veldig mørkt her, sier Per. Det er ikke romantikken han tenker på, men fotolyset. Brune ribs i mørkt lokale blir – ikke verdens beste bilder.

Vi blir anvist plass oppe på mesaninen, og synker ned i de deilige, mykt polstrede diner-stolene. Designeren har brukt alle tingene i amerikakofferten for å få lokalet til å se ut som en skikkelig sørstatsbule. Bølgeblikk i taket, flasset restepanel på veggene sammen med rundtømmer, smooth c&w sammen med litt Bruce Springsteen fra musikkanlegget – jo, her er det dynget på med effekter.

Og fullt, ja! Her ville vi ikke hatt en sjanse om vi ikke hadde lagt inn en resevasjon. Flere enn oss vil altså sjekke ut Lucky Bird, som åpnet for en snau uke siden.

Konseptet, som driverne Døgnvill og Strav uteliv står bak, er enkel comfort food. Og det går i spareribs og kylling, intet mer, intet mindre. Det står ikke mer enn tre retter på menyarket, kyllingvinger, deep fried chicken og spareribs. Noen variasjoner av sauser er det,  og et lite batteri av tilbehør, som maisbrød, coleslaw, bønner, mac ‘n’cheese og potetstappe.

Kylling & spareribs & mer kylling!

– Dette burde kanskje flere restauranter gjøre. Begrense antallet retter, og heller perfeksjonere seg på et mindre utvalg, sier Per.

For den som ikke er helt sikker på terminologien: Spareribs er rett og slett tynnribbe, men uten svor. Det skal ikke være alt for mye kjøtt på ribbene når du skal lage spareribs. Dette er med på å gi spareribsene den riktige smaken. En variant av spareribs er baby back ribs – da brukes kun den øverste delen av ribba (nærmest ryggraden). Dette kjøttet er litt mørere.

Tjodunn er den heldige denne kvelden, og bestiller seg en South Side cocktail med gin, sitronsaft, mynte og club soda. Men helt blid blir hun ikke når servitøren som kommer balanserende med alle drikkevarene, to brus, en Brooklyn lager og altså cocktailen på et brett, tydeligvis har hatt et slumseuhell på veien og noen av de dyrebare dråpene er sølt ut. Cocktailglasset er i alle fall ikke så fullt som det burde være.

Men vi lar det ligge, og får heller avgårde bestillingen på to halve porsjoner spareribs, levert av A. Idsøe, en med medium glassering, og en sterkas; «fire bbq» med brente jalapenos. Vi velger også fire biter av frittgående kyllinger fra Stange, samt 12 chicken wings.

Vi lurer litt på om serveringen «sitter», etter bare å ha holdt åpent en ukes tid. Og stoppeklokken viser 19.42 minutter når de to servitørene kommer fullastet med mat til bordet. Akseptabelt!

Himmel og hav, dette var mye! Takk og pris for at vi nøyde oss med halve porsjoner med ribbe, for stykkene troner majestetiske  på asjettene med mye kjøtt. Vi har ikke superkompetanse på spareribs, tidligere har vi blant annet spist en halvtørr og skuffende variant på Nighthawk Diner, og en St. Louis rib på Eldhuset, der røyksmaken ble noe voldsom for vår smak.

Men her på Lucky Bird sitter det bra. Mediumen er passe sterk for Storm, mens vi voksne som valgte jalapenos-glasuren blir skikkelig heite under luggen. Kjøttet er mørt og saftig, så ribbene blir gnagd blanke.

De friterte, enorme kyllingbitene er også en innertier. Frityrrøren er knasende sprø, og kyllingkjøttet, som lett kan bli for tørt, har beholdt saftigheten.  Kyllingvingene har godt med kjøtt, og glasseringen er akkurat passe til også å slippe gjennom hos minsten.

Tilbehøret vi har valgt, får også godkjent. Mac ‘n’cheese med revet kyllingpølse er best. Det søte maisbrødet faller bare i smak hos Per, mens søtpotet-fries’en slåss vi litt med alle sammen. Tjodunn mumler at hun heller ville hatt vanlige potet fries, men gumler likevel i seg sin del av søtpotetene.

– Min favoritt var kyllingvingene, sier Tjodunn. Storm er enig, mens Per krysser av for spareribsene med brente jalapenos.

Sjokoladekaka var dessverre kveldens taper.

Vi er egentlig godt fornøyde og mer enn vel forsynte. Men Storm har fått los på dessertmenyen, der det står sjokoladepai med syltet ingefær og pisket krem. Dessverre innfrir den ikke forventningene. Tung og mektig sjokolade uten antydning til ingefærsmak. Nei, denne kunne vi hoppet over.

Vi spør servitøren om de kan ha glemt ingefæren, men han kan fortelle at den er inne i kaka. Vel – you could have fooled me!

– Åh, nei!

Som om vi ikke har fått i oss nok kalorier denne torsdags ettermiddagen: Per blir sittende og se på den tomme brusflasken, som skulle vært en Pepsi Max. Men servitøren har tatt feil og gitt ham en sukker-Pepsi i stedet. Tungt.

Pris: For 1 drink, 1 halvliter, 2 brus, 12 kyllingvinger, 4 kyllingbiter, 2 halve ribber, 1 Mac & Cheese, 1 maisbrød, 1 fries og 1 sjokoladepai = 1 131 kroner

Barnslig, ok- men vi fniste litt over denne.

Passer for:

Barnefamilier: Absolutt! Deep fried chicken bør i alle fall være en vinner hos de minste!

Ut med jobben: Comfort food, godt øl og hissige cocktails, kjør på! Men husk å bestille bord.

Romantikk: Å spise glasserte spareribs med fingrene er kanskje ikke det mest romantiske på en første date, men rundt oss var det flere bord, der det helt tydelig var «love in the air». Så hvorfor ikke?

Hjem til Lucky Bird HER!

We’ll be back!