Hrimnir er det nye ramenstedet som åpnet på fredag, forklarer Tjodunn. Vi spaserer fra søndagsmarked på Oso Velo, to par pent brukte Adidas-joggesko rikere.

Sist vi koste oss med ramen var på Koie eller var det på Sapporo på Vulkan? Litt usikker, sier Per, men nå skal det smake med kraftig suppe med silkemyke nudler igjen! Dette er ramen med nordiske smakstoner.

Salig ramensøndag

Egentlig planla vi å møte opp fredag da dørene åpnet for første gang klokken 17,.00. Men i dag er vi egentlig glade for at vi ventet. Riktignok var det stor stemning, lang kø utenfor og stinn brakke inne, men i dag er det akkurat passe med folk. Det siger inn både par, enestående spisegjester og større grupper, mens vi dingler i vinduet.

Synd Hrimnir er godt innepakket i stillaser og plast, men det blir sikkert kjempefint når alt blir tatt ned. Vi har utsikt mot rundkjøringen i Maridalsveien, og kan titte over til Byantikvaren og oppover Fredensborgveien mot Chez Colins og Bon Lio.

Vi har ventet med spenning på Hrimnir-åpningen. Det er tydelig at også betjeningen er glade over å være i gang. Vi får tett oppfølging og god forklaring både av meny og drikke. For det er definitivt ikke selvfølgelig at man forstår alt på menyen.

Kaffe shoyu? Sellerirot Chashu? Shio-koji?

Bra det finnes hjelp å få av kunnskapsrike servitører. Vi spør og graver – de forklarer gladelig.

Leftovers fra Tim Wendelboe

Egentlig er vi ikke sultne nok. En suppe per person er nok, men det er så mye som frister. Vi beslutter oss for to deleretter i tillegg: Rosenkål kimchi og potetsalat. Potetene er med skall, servert med en bonito-majones og sprøtt kyllingskinn. Naaam. Tunfisksmaken fra mayoen med søtsmaken fra potetene og salt krisp fra kyllingskinnet – mmmmm. Kimchien er deilig syrlig og passe sterk med bra tekstur på rosenkålen.

Per har bestilt vegetarramen på røkt sellerirot og svartnet løk, men føler behov for et ekstra proteinkick og legger til kyllingbryst fra Holte Gård. Det viste seg å være unødvendig, for suppa er fyldig, smaksrik, og den karamelliserte selleriroten trente ikke noe ekstra. Kaffe shoyu-egget er herlig på smak! Kaffegruten kommer fra Tim Wendelboe – og er da gjenbruk eller perfekt utnyttelse av råvarene, om du vil.

Heia Holte-høna

Tjodunns høne paitan gyokai med ramsløk, kyllingbryst og syltet jordskokk er også en smakshøydare. Begge suppene er milde, men smaksrike. Ønsker du et ekstra smakskick, bestiller du bare chiliolje ved siden av.

Nudlene er de beste ramennudlene vi har spist i Oslo, med akkurat passe tekstur og tyggemotstand, elegante og silkemyke. De er selvfølgelig laget på Hrimnir. Vi slurper og slafser, akkurat som man skal på ramensteder, ifølge servitøren.

Mett, mettere, mettest. Men Tjodunn har snakket med restaurantsjefen Edona Arnesen, som har vist frem sin shaved ice-maskin. På den tryller hun frem en cocktail med akevitt, honningsirup og rosebladeddik, som kan spises med skje. Det må man da kunne kalle en dessert?

Per er mer klassisk, og bestiller melkeiskrem av ristet koji. (Koji er en muggsopp som et dyrket på korn!)

Ice ice, baby!

Begge dessertene sitter som ei kule! Iskremen er fantastisk myk, og den ristede koji’en smaker som en slags sjokolade. På toppen er det en slags sirupsreduksjon av rødbeteskall. Skallene kommer fra Sentralen, som bruker selve rødbetene til en tartar, forteller servitøren.

Smart, godt og bærekraftig! Det gir noe ekstra å vite at råvarene utnyttes til siste trevl.

Til gildet har vi drukket cider fra Solhøi. Dansken Martin Bech-Ravn får epler fra private eplehager rundt om i Oslo og brygger den deiligste cider. På hjemmesidene sine kaller han det for høflig epleslang! Den første cideren brygget han i kjelleren på Bekkelaget, men nå holder han til i kjøttbyen på Furuset. Den tørre varianten som vi valgte, passer suverent til ramen, synes vi.

En perfekt søndag. Hrimnir leverer varene. Solen titter frem.

Vi ser så blide ut at servitøren konkluderer med – ja, men da sees vi vel til uka igjen? Og det skal han slett ikke se bort i fra.

Prisen på Hrimnir-gildet

Hrimnir passer for:

Barnefamilier: Ja, når vi kommer er det i alle fall flere barnevogner der. Suppe og nudler burde ungene kunne like.

Ut med venner: Koselige, men stramt og renlinjede lokaler designet av Ragnhild Udbye Lefstad. Gode cocktails kan nytes både før og etter maten.

Enestående gjester: Ja, absolutt. Her kan du spise sosialt i baren eller på krakk i vinduet.

Romantikk: En slags japansk/skandinavisk versjon av Lady og Landstrykeren her kan vi godt se for oss.

Ut med jobben: Ja, slenge innom for litt kraftfor og en øl.

Snart blir det kanskje take away og åpent på lørdag til lunsj også!

TIPS! Vil du lese mer om ramen, Hrimnir og historien bak kan du lese den hos min flinke bloggkollega HellesKitchen – HER!