Vi har faktisk forsøkt å bestille bord på Kolonialen flere ganger, uten hell, men endelig lyktes det. Søndagslunsj klokken 14.00 fant vi et innsmett i bookingkalenderen. Det har vært mange godord å høre om stedet som oftest omtales som en knallgod nabolagsrestaurant.

De siste spisestedene vi har vært på har vært nykommere som kometen Grådi og grønne Skippergata 22, samt vietnamesiske Banh Mi Cousins.

Vi surret litt rundt på Bislett, for selv om vi begge trodde vi visste hvor Kolonialen lå, viste det seg at ingen av oss hadde rett. Men vi finner frem.

– Jeg har vært her tidligere, mente Tjodunn. – Var det ikke en kafé her før – hvor man kunne gå fra interiørforretningen på hjørnet, Eske, og inn hit?

– Kanskje, sier Per. – Jeg har vært på Sofies mat & vinhus tvers over veien. Lystig bursdagslag…

Det er isende kaldt ute, og vi nærmest kaster oss inn dørene. Her blir vi tatt i mot av en hyggelig servitør som viser oss bordet vårt. Rett innenfor inngangsdøren.

Kuldesjokk på Kolonialen

Vi henger av oss jakkene, setter oss ned og får menyen. Servitøren gir oss en liten innføring i rettene, foreslår drikkevarer – både med og uten alkohol. Valget blir et glass deilig musserende (Foreau Vouvray) og en Fentiman´s ingefærøl.

– Det er da fortsatt utrolig kaldt? Tjodunn har både ståpels og kjenner tennene klapre, selv om det er ull både innerst og ytterst. Dunjakka må hentes ned fra knaggen igjen. Det hjelper heldigvis. Litt i alle fall. Hver gang døren åpnes kommer det nye iskalde gufs.

– De må sette på varmen før de åpner stedet for kunder. Skikkelig utrivelig temperatur på et trivelig sted. Det legger en demper på stemningen!

Siden det er lunsj har vi mer lyst på småretter enn de store hovedrettene, skjønt ål og ansjos styrer vi unna i dag. Tjodunn starter med fire østers og går videre med blåskjell.

Blåskjellene er en kald rett, informerer servitøren med et ansiktuttrykk som er relativt enkelt å lese.

– Du synes ikke den er god? spør Tjodunn.

Interessante blåskjell

Eh… Det er en interessant smak, men de fleste tenker varme blåskjell og blir derfor… Overrasket?

Livet er for kort til ikke å teste overraskelser, så Tjodunn holder fast ved de interessante blåskjellene, selv om kulden på Kolonialen burde tilsi heitere saker.

Per kjører safe med Pata Negra de Bellotta og Beef Tartare. Servitøren tror det blir for lite, men vi enes om at vi bestiller mer etterhvert.

Deilig brød og smør kommer på bordet. Østersene er gode og Pata Negraen himmelsk.

Så kommer en skikkelig god tartar. Kolonialen får kjøttet sitt fra Annies Pølsemakeri. Per smatter fornøyd.

Blåskjellene kommer på bordet og er en vakker rett. Men ellers har servitøren rett: Blåskjellene er interessante. Og søte på smaken, selv med følge av shiitake, hjerteskjell og mandler. Retten er rett og slett litt dessertaktig i både smak og konsistens.

Hvis man ikke tenker at det er blåskjell – så er det ikke så dumt. Men det er litt vanskelig å få det til å harmonere med en blåskjellrett. Og blåskjellene kommer definitivt ikke til sin rett. (Et par uker etter er blåskjellretten borte fra menyen.)

Ville jeg ha valgt retten igjen? Neppe.

Franske oster og bygg-is

Vi har plass til mer og bestiller en ost: Crottin de Chavignol, Tomme de Savoie og Brillat Savarin servert med maltsyltetøy og solsikkekjeks. Og en ristet bygg-is med karamellsaus og tindved.

Til osten foreslår den kjekke servitøren et glass Dupont Pommeau de Normandie. Det er eplemost blandet med calvados som deretter blir lagret fire til fem år på gamle eikefat.

Jeg er ikke 100% sikker på at den passer til osten, men jeg tror det, sier han. Og den gjør absolutt det. Den smaker litt som den franske epledesserten tarte tartin, synes Tjodunn. Misunnelsen er til å ta og føle på hos sjåføren på den andre siden av bordet.

Så hva synes vi om Kolonialen?

Spennende smaker, koselig stemning, fint lokale, god service – og alt for kaldt til at matopplevelsen blir så god som den ellers ville vært i en mer normal innetemperatur. Kanskje hadde de problemer med oppvarmingen denne søndagen?

Kjære Kolonialen, vi kommer gjerne igjen, men ikke før det blir varmere i været. Og kanskje ikke akkurat når de åpner for dagen.

Pris for oss to på Kolonialen er 1 175,- kroner –  noe som er en grei pris for en innholdsrik lunsj.

Kolonialen passer for…

Romantikk: Ja, så sant de holder temperaturen oppe er mulighetene store for en fransk romanse.

Barnefamilier: Tja. Kan være litt krevende menymessig – og litt trangt mellom bordene til at det er helt ideelt. Men har du altetende og rolige barn – så kjør på!

Ut med jobben: Ja, hyggelig og rolig. Ikke noe for hurragutter og -jenter.

Enestående gjester: Mange hyggelige og bittesmå tomannsbord, men blir kanskje i overkant intimt, tror vi.

Hjem til Kolonialen – HER!