Kyllingfot tilberedt med korn, kyllinglever og fermentert tyttebærjuice.
Maaemo!!!
Fjorårets julegave var en uendelig lang rebus med hint etter hint, som alle gikk meg hus forbi. Men når jeg endelig gikk skjønte at julegaven var en middag på Maaemo med min favorittmann, var det ikke fritt for at det ble jubel.
Så var det bare å glede seg og telle ned dagene. Og endelig kom den.
Før middagen, eller rettere sagt, lunsjen på Maaemo, var det to ting vi ble enige om å finne ut av.
Kremmerhus fylt med karamellisert gjær og røykt løyrom.
Potet med syltet sild og urter.
Misjon Maaemo
For det første:
Vi har diskutert mye med andre matglade om det er verdt å bruke så mye penger på en middag – uansett stjerner eller ikke. Det er ikke noe enkelt svar på det. Og det finnes mange ulike meninger.
Menyen på Maaemo koster 2 800 kroner per person . I tillegg koster koster det 1800 for drikkemeny som er tilpasset rettene.
Så er det verdt pengene å spise på Maaemo?
For det andre:
Kamskjell fra Steigen, fermentert hvit asparges og kamomille.
Pølsefysen av Michelinmat?
Flere jeg har snakket med var fortsatt fysne når de gikk fra Maaemo – og endte derfor med å gå for en kjapp pølse og burger etterpå. Faktisk sier ryktene at den nærmeste bensinstasjonens pølsesalg skal ha gått dramatisk opp på kveldstid etter at Maaemo åpnet dørene i 2010.
Så derfor lurte jeg på – blir man mett på Maaemo? Er det bare mange små «luft»-retter? En slags Michelinversjon av keiserens nye klær? Man blir ikke mett?
Så misjon nummer to var å finne ut av: Må man ha en pølse etter å ha spist på Maaemo?
Maaemo er Oslos og Norges eneste restaurant med fantastiske tre stjerner i Michelinguiden. Respekt! De andre Michelinrestaurantene i Oslo har én stjerne. Vi har spist hos Mikael Svensson på Kontrast (for alt for lenge siden), mens både Stattholdergården med Bent Stiansens bak grytene og Bjørn Svensson med nybestjernede Galt – står på ønskelista.
Fersk ost laget for en time siden fra en enkelt ku, hasselnøtt og kaviar.
Emulsjon av rå østers fra Bømlo, varm blåskjell og dillsaus.
Null anger!
Vi har spist på en trestjerners Michelinrestaurant tidligere, nemlig Arzak i San Sebastian og det var en fantastisk opplevelse du kan lese mer om her!
Når man skal bruke så mye penger på restaurant, er det mer enn maten som teller. Det er en helhetsopplevelse, et kulinarisk eventyr hvor også det fysiske stedet, menneskene og servicen må være på topp.
Vi ble ønsket velkommen utenfor og fulgt inn i garderoben, og så vist til bordet. Ikke noe chef’s table på oss, oppe hos kokkene, men et bord nede i første etasje.
Det er alltid fascinerende hvor mange mennesker som er i sving på en Michelinrestaurant. Både servitører og kokker svever på rekke og rad ned og opp vindeltrappen og gjennom restauranten med gryter og tallerkner.
Vi starter med champagne! Det er liksom ikke noen grunn til å spare når man først har gått på Maaemo. Vi angret ikke!
Kongekrabbe fra Finnmark, ristet tang og svarthyll.
Torsk fra Lofoten tilberedt med saltet smør, røykt kamskjellrogn og fermentert sellerirot.
Spektakulær mat
Maten er selvfølgelig fantastisk! Det er ikke uten grunn at Maaemo har fått tre Michelinstjerner. Men selv om maten er topp, er det ikke nødvendigvis slik at man elsker hver rett.
Første rett denne fredagen er et lite purpurfarget kunstverk. En kyllingfot! Og så fulgte små kornetter av karamellisert gjær, sild med potet og akevitt – og det var bare småtterier som kickstartet måltidet.
Rett etter rett fulgte, paret med spennende drikke – og vi var i mathimmelen. På Maaemo har de noen retter som har fulgt dem lenge, som rømmegrøten og vaflene. Ellers endres menyen etter årstidene og tilgangen på råvarer.
Sild er en av mine Nemesiser. Jeg forsøker igjen og igjen å like det, uten hell. Både smak og konsistens er nesten ikke til å få ned. Men på Maaemo er silda som fløyel! For første gang i livet liker jeg sild! Måtte all sild være som Maaemo-silda!!!
På den andre enden av skalaen: Du har kanskje hørt folk skryte av Maaemo-vaflene som er stekt i dry-aged oksefett fra Annies Pølsemakeri?
Her var både Per og jeg velvillig innstilt og langet innpå, men det ble langt fra noen favoritt. Smaken er interessant, men fettet… Fungerte ikke optimalt for våre ganer.
Vaktelegg tilberedt i beinmarg, fenalår, pinnekjøtt og brent løk.
Modnet reinsdyr røykt med einer, vår miso, bjørk og tyttebær.
Lost in accent
Servicen er imøtekommende, entusiastisk, kunnskapsrik og passe deler profesjonelt og personlig. Vi har et stort antall servitører og kokker innom bordet. De kommer fra mange nasjonaliteter, alle snakker engelsk, bortsett fra én som snakker svensk og én norsk.
Et lite problem for oss denne kvelden var at en som presenterer flere av rettene har så heavy aksent på engelsken at det rett og slett er vanskelig å forstå hva han sier. Litt dumt…
Fryst Fønix blåmuggost fra Stavanger ysteri og syltet trompetsopp.
Så til saken!
Vi spiser, drikker, diskuterer sammen, lar oss begeistre, spør serveringspersonale og kokker om ting vi lurer på – vi nyter denne kulinariske opplevelsen i Oslo til fulle. Vi har god tid og vi blir heller ikke rushet av personalet, slik man kan oppleve på enkelte restauranter.
Vi er rett og slett lykkelige på Maaemo!
Men tilbake til Maaemo-misjonen, del 2: Ble vi mette – eller er det plass til en pølse på nærmeste bensinstasjon?
Det var ikke noen antydning til pølsebehov. Kunne vi ha presset nedpå en pølse? Ja, kunne kanskje det med kniven på strupen, men ingen av oss hadde det ringeste pølseønske.
Vafler laget av oksefett og koji, brunost fra Ommang Søndre kollektiv, innlagte bær fra i fjor og pisket rømme.
Tim Wendelboes Ichamama kaffe fra Nyeri, Kenya.
Faktisk – etter tretimers lunsj hadde vi ikke store spisebehov resten av dagen. Vi bare surfet Maaemo-bølgen frem til leggetid.
Er Maaemo verdt pengene?
Så til det store spørsmålet og Maaemo-misjonen del 1: Er måltidet verdt pengene?
Vi mener ja. For oss er det det. Totalopplevelsen, alle smaksinntrykkene, konsistensene, syn og lukt. Service og samtaler. Vi har vært på et kulinarisk eventyr sammen og delt en unik opplevelse.
Mange vil nok heller bruke pengene sine på noe annet. Og det er jo også greit. Det er helt klart dyrt, og du kan gjøre mye annet for disse kronene. Så hvis du tenker at det er vilt å bruke så mye penger på et måltid – ja, så er det jo bare å droppe det. Her er man forskjellige – det som er riktig for noen – kjennes helt feil for andre.
Vi spiser sjelden på så dyre restauranter, og gleder oss masse over mat på enkle steder langt under radaren til Michelin-jegerne. Men det å få nyte matkunst på et så elevert plan av og til, er noe som vi gjerne sparer penger for å oppleve.
I ettertid har det vist seg at vi spiste på Maaemo på samme dag som en større berømthet, nemlig Martha Stewart. Her kan du lese hva hun syntes om besøket.
Maaemo passer for:
Deg som har råd og lyst til å bruke så mye penger på et eksepsjonelt mateventyr.
Hjem til Maaemo HER!
Veldig fint innlegg og bra oppsummering! Jeg har spist på Maaemo et par ganger nå, men aldri helt fått meg til å skrive om det – rett og slett fordi jeg ikke synes det passer så godt inn på min blogg å tipse om et så dyrt måltid. Men det er jo som du sier opp til den enkelte å velge hva man vil bruke kronene sine på.
Takk for fin kommentar! Enig i at det kan være vanskelig å skrive om dyre steder, men det er jo valgfritt. Vi brukte våre oppsparte penger på Maaemo – men det er jo ikke noe vi har råd til å gjøre så veldig ofte. Det blir mer enkle restauranter, kebabsjapper og cafeer – men derfor er det jo spennende å oppleve den andre enden av skalaen også. Og vil man ikke bruke penger på slikt – så er det jo bare å droppe det. 🙂
Flott reportasje med gode fotos som gjorde meg lysten på å svi av noen tusenlapper. Er jo ikke noe man behøver gjøre hver uke eller hvert år.
MÅ ha et minimum av positivt jålete innstilling dersom man skal ha glede av et besøk på Maaemo
Tusen takk for hyggelig tilbakemelding. Jålete eller nysgjerrig, kanskje – man må i alle fall ha et par tusenlapper… 🙂
Flott artikkel, jeg tror det er riktig vinkling at et slikt restaurant besøk må starte med nysgjerrighet og et åpent sinn. Det blir jo uansett ikke hverdagsmat, men en unik opplevelse.
Tusen takk. Jeg håper mange fikk en litt annerledes opplevelse – og kanskje fikk vite litt mer enn de visste om Maaemo etter å ha lest artikkelen. Ikke bare en oppramsing av rettene. 🙂