Pøbberiet en søndag:
– Ugh, her er det noe som må være galt.
Per stirrer ned i tallerkenen.
– Dette kan da ikke være meningen?
For å starte med begynnelsen: Vi har fått oss et nytt spisested like nedi gata. For et par måneder siden åpnet Pøbberiet i Trondheimsveien, like ovenfor Carl Berner-krysset. Det er restaurantdriverne bak Postkontoret på Tøyensenteret som har satset kroner og krefter for å gi lokalbefolkningen her noe annet enn kebab og sushi å forlyste seg med. Pøbberiet er et ujålete ølsted, der det også skal være mulig å få seg en matbit. Vi hilser tiltaket særdeles velkommen, og i flere uker har vi snakket om å teste konseptet.
Det er søndag, egentlig ville Storm og Per heller spist fish’n’chips utenfor White Hart Lane, siden Tottenham møter Arsenal. Men vi får nøye oss med Pøbberiet, kanskje er ikke alternativet så dårlig?
Vi har lest ganske rosende omtaler, blant annet i Dagsavisen, så det er med en viss forventning vi benker oss rundt et firemannsbord. Storm og kompisen vil definitivt ha fish and chips, Tjodunn velger Triple Grilled Cheese-sandwich, mens Per, selv om klokken drar seg mot 17, ikke klarer å styre unna All Day English Breakfast.
Pøbberiet har også den splitter nye Irish Rock Porter på tapp, brygget av Grünerløkka Brygghus i samarbeid med Jameson Whiskey. Porteren er i noen uker lagret på fat hentet fra destilleriet i Irland, Per har drukket det før på Vespa & Humla, og er glad for gjensynet. Interiøret er hyggelig og passer fint til navnet.
Den engelske frokosten kommer raskt, mistenkelig raskt, på bordet etter bestilling, lenge før den andre maten. Per smaker prøvende på tomatbønnene. Lunkne. Han pirker borti eggene. Kalde.
Plommene er stivnet og skikkelig harde. Chipsen er plassert under eggene, og er gjennomtrukne av stekefett. Pølsene, levert av Torshov-slakteren Strøm-Larsen, smaker godt, men også de er på vei til å bli kalde.
Hva kan ha gått galt her da?
Per tygger tappert videre. Etter hvert kommer også den andre maten på bordet, og også her er det ting å sette fingeren på. Særlig er fries-en dårlige greier. Det er vel kanskje den minst sprø vil har spist i Oslo, soggy og slaskete.
– Jeg tror kanskje det kan være Oslos dårligste chips, mumler Tjodunn. Men torsken får absolutt tommelen opp fra gutta. Her knaser det godt i frityren. Så hvorfor har de problemer med å få til chipsen, som hele menyen er bygget opp rundt? Alle retter inneholder chips og fisken viser at de kan fritere. Merkelig.
Triple Grilled Cheese, vel, den var nok også en liten skuffelse. Det ble rett og slett for mye ost (to typer cheddar pluss gouda), uten en kontrast i smaksbildet. Hva med et strøk skarp sennep? Sammen med slapp fries ble det minuspoeng også her.
Nei, her bør kjøkkenet på Pøbberiet heve seg. For pubmat liker vi i prinsippet godt, blant annet har vi spist anstendige måltider på Nydalen Pub & Spiseri.
Damen bak bardisken forstår nok at her oser det skepsis rundt bordet. Og kommer med en slags forklaring:
Du skjønner, jeg hadde kommet borti en bestillingsknapp på kassen og så ble det bestilt en frokost og…. Aha, så kom altså vi beleilig med vår bestilling, mens frokosten sto ferdig tilberedt på kjøkkenet???
– Ja, det ville jo være dumt å bare kaste mat, mener bar-damen.
Vi er får ikke frem et ord. For selv om vi i prinsippet er enige i at det er dumt at mat går til spille, så er det totalt bak mål å servere gjester kald mat, som vi mistenker var laget ferdig før vi i det hele tatt kom inn på Pøbberiet.
Vi drar hjemover fra Pøbberiet i stillhet. Nedtrykte over at det som skulle være en folkelig og god matopplevelse i nabolaget totalt ikke stemte med forventningene.
Pris: To Fish and chips, engelsk frokost, ostesmørbrød, ekstra curry (smakte godt!), tre brus og en øl: 726 kroner. Selv om frokosttallerkenen hadde vært varm, er vel 165 kroner litt i overkant?
Pøbberiet passer for:
Barnefamilier: Ikke ueffent for en enkel søndagsmiddag med fish and chips. Men ikke før stedet får orden på chipsen!
Romantikk: Nei, styr unna!
Ut med jobben: Ja, kan gå an! Her kan dere drikke øl og kose dere i et helt OK lokale.
Enestående gjester: Absolutt helt greit, med en avis på bordet eller mobilt selskap.
Hjem til Pøbberiet – HER!
Så de tilbød aldri å dekke den kalde frokosten?
Nei, det var ikke snakk om det. Jeg vet ikke om deskjønte hvor kald den faktisk var…
Jeg hadde nok reagert litt kraftigere… Holder meg unna dette stedet. Flott blogg!
Takk! Det er jeg enig med deg i, men filisofien bak bloggen er: Når vi skriver fra restauranter ønsker vi å gi et bilde av situasjonen slik den var akkurat da. 🙂 Jeg håper at de skjerper seg etter blogginnlegget – for de har potensiale!