– Ojojoj – her er det stinn brakke!!!
Smaken av Oslo har spente tatt turen til Tøyensenteret og det nye utestedet, bar og pizzarestaurant Postkontoret som åpnet dørene denne fredagen klokken 14. Når vi ankommer klokken 18 er det nesten ikke mulig å presse seg inn dørene til det store lokalet. Her er det folk i alle aldre fra babyer i barnevogner, småunger som løper i knehøyde, unge, voksne og godt voksne. Støynivået er høyt og jovialt. En perfekt førstekveld for igangsetterne – og helt håpløst for oss, som i dag teller to voksne og to råsultne gutter på ni. Alle ser ut til å strikose seg og ingen har tenkt å forlate plassene sine – og skulle de vurdere det, står det flere interessenter for hvert eneste sete i hele lokalet. Det er varmt og hyggelig og de voksne har egentlig slett ikke lyst til å forlate festen, men sulten og foreldreansvaret krever at vi gjør retrett og tyr til kebabkiosken på hjørnet – men lover oss selv å komme tilbake dagen etter.
I det nedlagte postkontoret på Tøyensenteret har altså ringrevene fra utelivsbransjen, Dan Marius Nordhagen og Kenneth Simonsen, startet det de ifølge D2 skal gjøre til kulturhus, konsertsted og kafe. Serveringen er enkel – drikke og på menyen er det i all vesentlighet pizza, levert av Bislettfavoritten Cin Cin.
Dagen etter er vi tilbake igjen – bare de voksne denne gangen – og til lunsj. Det gleder oss å se at de satser både på dag- og kveldsåpent. Og det et utrolig velkomment med et slikt sted for de lokale – et sted Tøyen har manglet flere av, selv om Tøyengata Bodega allerede er på plass.På plass er også lokalbefolkningen som er klare for lunsj, både pizza og mer liquid lunsj. Både skummende halvlitere og kaffekopper finner veien fra bardisken og ut til bordene.
– Dette kommer til å bli en barnevognfavoritt, spår Per. – Det var mange barn her både på åpningskvelden og til lunsjen i dag – og flere er på vei…
Det er ledig ved noen av langbordene når vi kommer til Postkontoret i dag, men etter et par minutter får vi overtatt et av vindusbordene og har kongeplassering. Vi har full oversikt både over kafeen og over uteområdet midt i Tøyensenteret.
Fra bordet vårt kan vi følge med på Tøyenbeboernes liv en lørdags formiddag. Vi venter nesten at Pia Tjelta, Nicolai Cleve Broch, Aksel Hennie eller Anders Baasmo Christiansen fra filmen Buddy skal løpe forbi, men de glimrer alle med sitt fravær. Ute på plassen står det derimot noen kvinner og barn fastfrosset for alltid i skulpturen Konene ved vannposten av kunstneren Odd Hilt.
Menyen er den samme både for kveld og lunch. Et par forretter som hvitløksbrød, buschettavarianter, spekefat, ostefat og antipasto, over ti pizzaer og et par salater. Vi blir enige om en Tømmermann-pizza til 178 kroner med kreolsk tomatsaus, marinert biff, ost, bacon, pepperoni, kjøttboller og fersk mozzerella. Per velger seg Space man, en italiensk IPA, mens Tjodunn for første gang får smake ekte Tøyen-Cola. Vi bestiller ved baren, betaler og får med drikkevarene og en liten plastsirkel, Tjodunn synes det ligner en flyvende tallerken, som skal pipe når pizzaen er klar.
I lokalet er det god stemning i dag også. I den ene enden av lokalet er det en scene, som nok skal gi plass til underholdere fremover, men som foreløpig har fått bord og stoler til de mange gjestene. I andre enden er det to shuffleboards, det er dartskiver ved baren og på en hylle er det Ludo, Stigespill, Scrabble og Backgammon – noe for alle aldre. Industrielt interiør med sort betonggulv, enkelt og rått.
– Luksuslunsj! Per sukker fornøyd med deilig, fruktig øl i glasset, papiraviser på bordet og muligheter til å drive utstrakt people watching uten å sjenere seg. – Og wifi!
– Tøyen-Colaen er overraskende god, nikker Tjodunn, som egentlig er skeptisk til alle andre enn originalproduktene. Verken Jolly-cola eller RC-cola har slått an. – Den smaker ikke så søtt som vanlig glasscola, litt friskere – og med en parfymert smak. Hmmm… Kan det være lavendel? Vi inspiserer flasken, hvor oppskriften står, og sannelig. På hjemmesidene til colamakeren O. Matthisen står det: «Jeg har ikke kapasitet til å dekke den overraskende etterspørselen etter Tøyen-cola. Som et resultat saumfarer jeg i dag internettet etter egnet brukt utstyr for å kunne øke volumet.» Her har han også lagt ut oppskrift og fremgangsmåte, om du vil lage din egen cola. Og der står lavendelolje som en av ingrediensene…
Hverdagslivet går sin gang. Noen løper til t-banen, noen leter etter panteflasker med ustø hender og på skjelvende ben, vennegjenger siger mot kafeinngangen, noen kikker nysgjerrig, men spaserer forbi.
Vi har kommet godt ned i både øl og cola, men plastrundingen er like tyst. Det har gått over 25 minutter – og det er i meste laget for en pizza. Per tar ansvar og går til disken for å se om pizzaen kan ha blitt stående i baren. Nei, ingenting. Tilbake på plass ved bordet piper endelig innretningen og Per spretter opp igjen.
Pizzen kommer på bordet – og det ser ut til å være lekker, tynn bunn. På menyen ser det ut til å være mengder med fyll, men på pizzaen ser det helt passe ut. Vi griper hvert vårt stykke, men spissene henger vassent nedover.
– Åh, nei – bunnen er blaut!
Smaken er god, men pizzaen er ikke stekt lenge nok – så hele midtpartiet er vått, rått og ikke så veldig godt. Pizzaen mangler også litt kick, synes Tjodunn, som mener en tømmermannspizza – designet for dagen derpå bør ha et visst smell for smaksløkene.
Per jogger igjen opp til disken for å spørre om de har noe vi kan pigge opp pizzaen med, tabasco, chili, noe? Jada – kjøkkenet skal fikse noe, får han beskjed om og kommer tilbake til bordet. Noen få minutter senere kommer det en hyggelig dame med et lite plastbeger med fyrrig saus. Smaksmessig er det nå perfekt, men midtpartiet på pizzaen er fortsatt under pari. Vi krysser fingrene for at det er startstress som gjør at de ikke har tålmodighet til å la pizzaen stå lenge nok i ovnen.
Selv om pizzaen var litt måtelig – er vi likevel skikkelig begeistret for Postkontoret – lokalet, menyen, drikkevarene, plasseringen, gjestene – og er enige om at hit kan vi komme tilbake. Det er både perfekt for en lazy lunsj og for en hyggelig kveldstur!
Pris: En Tøyen-Cola, en Space man og en Tømmermann-pizza – kroner 318.
Passer for:
Barnefamilier – oh yeah. Trill inn – trill ut. Store vinduer – så du kan trygt la poden sove i vogna mens de voksne tar seg en kaffe og en prat. Minus for at man ennå ikke kan bestille bord – om man har sultne barn – vil man gjerne være garantert mat og plass når man ankommer.
Ut med jobben – jepp – her er det god plass ved langbord til større gjenger og mindre bord om dere ikke er så mange. Øl og pizza er perfekt etter jobben-mat.
Romantikk – ja. Her kan det bli romantikk både på dagtid og kveldstid, kan vi se for oss. Kanskje mest om kvelden, fordi vi tror barnevognene vil dominere på dagen.
Single – her er det både mulig å spise i baren og ved lange communal tables – så hyggelig miljø.
Hjem til Postkontoret HER.
Ser at dere har bestilt og drukket en 7% IPA, men fikk en billigere variant (4,5%) på regningen. Skulle bare mangle, når pizzaen og ventetiden var som den var. Fin gest av huset.
Oj, det la vi ikke merke til, ville selvfølgelig gitt beskjed. Skarpt observert av deg. 🙂 Tror nok kanskje det kan ha vært en feil og ikke en gest, for man bestiller og betaler før man drikker, venter og spiser.
Kan bekrefte at pizzaene her fremdeles er både bløte og helt rå i hele midtpartiet.
Så synd de ikke har skjerpet seg – er jo et supert sted.