Lekkert på Otro Lio med kjøkken over baren.

Oppdatering: Vi har dessverre fått høre at Otro Lio legges ned  og har siste servering lørdag 19.3. 2016.

Check it out!
– Dette må være Otro Lio – for Bon Lios dyktige bartender er på plass! Da har vi garantert kommet riktig, sier Tjodunn når vi stiger inn i lokalet i Vibes gate en lørdagskveld, tre dager etter åpningen. Vi fomlet litt rundt utenfor, litt usikre på om vi hadde riktig adresse, men fulgte etter et målbevisst par som visste hvor de skulle.
Og det lover godt! For Waldemar Jahnsen er av flere utpekt som Norges fremste bartender, som tryller frem de mest fantastiske cocktailer.
– I kveld dropper vi vinen, og drikker cocktailer til maten, foreslår Per.
Det er nemlig bare de voksne som er på byen. 10-åringen er anbragt hos en kompis for overnattings, så nå kan vi begge slå ut håret.

Det er vanskelig å komme utenom fjorårets mest særegne restaurantopplevelse, som fant sted en tirsdagskveld i februar. Vi hadde hørt om en ny restaurant i Fredensborgveien, Bon Lio, ryktene gikk om at dette var bra greier.
Vi booket pr. mail for tre personer, og gjorde oppmerksom på at den ene var et barn. Hmmm. Det var et problem. – Restauranten passer ikke for barn, var svaret og vi fikk ikke bestille bord.

Men vi ga oss ikke, troppet opp, og etter et litt røft sammenstøt med nesten fysisk fiendtlige servitører, hvor Tjodunn “aldri hadde følt seg mindre velkommen på noen restaurant”, ble resultatet likevel en strålende kveld for store og små. Også mange andre fikk øynene opp for Bon Lio, så mange at nå har en frekk liten tvilling sett dagens lys.

6. mai åpnet Otro Lio i de gamle lokalene til Bolivar restaurant i Vibes gate på Majorstua. Kjøkkenet er det samme: spanske småretter, der råvarene gjerne er satt sammen i uvante kombinasjoner.

Servitørene som møter oss i døren lurer på om vi har bestilt og det har vi heldigvis, for her er det kamp om plassene.
Lokalet er stilig! Bardisken i etasjen under et kjøkken som lyser opp. Møblene passer godt inn med røffe lærstoler, benker og kobberlamper.

– Det er viktig at stolene er skikkelig gode, for det blir mange retter og en lang kveld, sier Per, og det er de heldigvis. Skikkelig gode! Tjodunn synes sofaen med myke puter også fungerer bra, men som langbeint hadde hun ønsket seg litt lenger sittepute.

Men nå er det maten og drikken vi har kommet for. Forventningene er på topp.
– På Bon Lio var det overraskende og god mat, kjempegod service med veldig flink betjening som hadde stor kunnskap og akkurat passe snert og glimt i øyet, mimrer Per.
Otro Lio har samme konseptet som moderskipet Bon Lio. Alle må spise meny. Vi får ikke vite hva som blir servert – så hver rett blir en overraskelse.

Men vi får et lite frempek, for det er tett mellom bordene og på den hyggelige fireren ved siden av oss kan vi følge med rettene i den faste menyen før vi får dem på bordet.
Vi informerer servitøren om at vi starter med cocktails. Da må vi vente litt, for vi er ikke de eneste som fyser på drinkene. Waldemar er en populær herre.
Vi trodde vi fikk bestille drinker selv, men etter en stund står før nevnte Waldemar ved bordet med to glass spesialcocktails: Sherry, syrlig vermut, sake og appelsinskall finurlig knyttet i bunnen av glasset – mikset for å matche Pata Negra’en.

Vi spør Waldemar om hva det store selskapet drikker litt lenger borte i lokalet, de har en slags samovar på bordet med tappekran.

– Det er en gammel absint-fontene, kan bartenderen fortelle, med en slank dameskikkelse som bærer beholderen. Innholdet er det samme som våre cocktails bare servert på en litt kulere måte til flere. Stilig!

Så er det pata negra. Og for en pata negra! Spekeskinke-elsker Tjodunn er helt salig. Smaken bare utvikler seg i munnen og cocktailen passer utmerket til. Et godt anslag!
Og rettene kommer flygende i godt driv.

Perfekt stekte vaktellår med honning, servert på glass og gitter. Confitert potet med aioli og aruga-kaviar. Mild potet, søt hvitløk og salt kaviar.

– Har vi ikke sett disse på Bon Lio før? Tjodunn klarer ikke bli enig med seg selv og Per kan ikke bidra. Gode er de uansett. Nesten en favoritt, mener Per.

Så kommer det hvit asparges fra Tyskland med hollandaise, ramsløk og lakserogn. En ren nytelse. Tjodunn favorittmarkerer denne gangen.
Ny cocktail – hylleblomstlikør med sitron, agavesirup, gin og basilikummmmmmm…

Støynivået har begynt å ta seg opp sammen med alkoholnivået hos gjestene.
Nå – kveite ceviche med ramsløk, gulrotpure og agurk. Forglemmelig, mener Tjodunn, nå når Oslo renner over av bedre ceviche , som for eksempel på peruanske Aymara. Trenger mer salt.

Nabobordet, som selvfølgelig lurte på hvorfor vi fotograferer og noterer, er enige. Vi har funnet tonen i den hyggelige og tette atmosfæren og de bidrar med gode kommentarer til maten.
Så: Østers! Servert med ramsløk, basilikumsaus og granateplekjerner.
– Den er ikke helt rå, spør Per håpefullt.
– Den var helt, helt rå, nikker han alvorlig for seg selv etter at østersen har forsvunnet i dypet. – Mye sjø! Men det hjelper litt med de tre granateplekjernene…

Ute er det 10 grader og lyset svinner, men inne er stemningen hot.
Så kommer en ny rett med favorittpotensial: Blekksprut med gressløk og humus. Skeptikeren Per nikker. Alltid gøy når blekksprut smaker godt! Salt og mør. Kanskje med røkt paprika?
Man må bare gi seg hen her. Ikke vet vi hva som kommer på bordet, ikke vet vi egentlig hva det koster med viner og cocktails, men vi lar det bare stå til.
Cocktailene går unna, selv om vi forsøker å nyte hver lille munnfull maksimalt.

Nå kamskjell med fennikel og kaffe på selleripure.
– Den kan dere glede dere til, kvitrer nabobordet. Dagens beste så langt!
Nå velger vi vin og servitøren foreslår to ulike hvite – så vi tar en hver. Tjodunn velger en mineralsk txacoli som minner om glade dager i San Sebastian. Per går for den andre – en Barco del Corneta. Pharrell Williams har etterfulgt gamle cubanere på høyttaleren og mener vi må være Happy. Og det er vi også, men Tjodunn savner kniv – og det er ikke første eller siste gang i løpet av kvelden. Vi er bare satt opp med gaffel og en pinsett…

Så kommer det en sjøkreps, nesten uberørt av varme. Helt i grenseland, men eventyrlig smak, mener vi. Det søte kjøttet og det salte smører. Damene ved nabobordet mener det er over grensen til rå. En av dem skyver tallerkenen fra seg.

Men no rest for the wicked på Otro – så her kommer operasjonshanskene på bordet! Sammen med hver sin kjempereke. Ikke den beste vi har smakt.
– Se! Mannen på hjørnebordet har presset latexhansken nedover hodet! Dette begynner å ligne Bon Lio-stemning. Skjønt der var det slipset som kom rundt hodet, høylytte kjærlighetserklæringer ved nabobordet og allsang i baren, da vi var der en vintertirsdag.
Vi tar hvert vårt glass rødvin for å holde følge med de feststemte naboene.
Hval med cottage cheese kommer til bordet. Mild og mør, men kunne trengt litt syre kanskje? Og de har vært litt kjipe på cottage cheesen, sier Per.

Vaktelbryst med blomkål og pistasjnøtter. Nam!

Vi får vite at Bon Lio skal sannsynligvis satse mer på vin, mens Otro Lio skal inkludere cocktails i maten.

Svinefilet ankommer bordet, og vi tror det må være rett nummer 14? Klarer ikke helt holde tellingen, men om det kommer av antall cocktails eller antall retter, er uvisst. Grisen er alet opp på urter og nøtter og det har den ikke hatt vondt av.

Vi nekter oss ingenting denne aftenen. Ny cocktail: Pisco, vermut, timian i glasset og på bordet: Entrecote med argentinsk saus chimi curro. Per er skeptisk til om kjøttet er mørt nok, Tjodunn er uenig.

Nå begynner gjestene som lå foran oss i menyløypa å forlate lokalet, noe som gir stopp i serveringen. Det tar litt lang tid før desserten kommer – en dekonstruert sitronterte, helt ok, men med litt for lite sitronkrem, dessverre.

Waldemar kaller Otro Lio for tvillingen til Bon Lio og vi er enige, Tjodunn håper tvillingene blir mer ulike og at de utvikler sin egen stil, dog innenfor samme konseptet. Kanskje vil cocktail/mat-pairing være løsningen?

Har vi noe å innvende mot denne paraden av spanske retter? Noe er nevnt allerede. Cevichen, reken, hvalen. Småting som sikkert blir finjustert fremover. Og det burde vært en dessert til, for å balansere måltidet mot de 14 salte!

Men det er når vi skal betale at nedturen kommer. Regningen kommer jo aldri! Vi blir utålmodige, avgangen for siste 21-buss nærmer seg faretruende, så etter 20 minutter må vi strene ned i baren og insistere på å få betale de snaue 3 000 kronene.

Vi styrter på dør, og ser bare baklysene på bussen forsvinne mot Bislett. Da var det bare å plusse på 200 ekstra sure kroner for taxien. Men heldig for Otro Lio – vi er ikke langsinte…

Pris for 6 cocktails, 4 glass vin, 2 full meny = 2 934.

Passer for:

Barnefamilier: Enkelt og greit – nei.

Ut med jobben: Ja, om sjefen er generøs.

Romantisk: Fyrrig, spansk romantikk, takk!

Ut med venner: Perfekt.

Enestående spisegjester: Nei. 14 retter alene… Nope, selv om du sikkert ville blitt inkludert hos et hoiende nabobord. Men for en cocktail i baren – absolutt! Damene danset da vi dro.

Hjem til Otro Lio: HER