Byens beste burger per oktober 2015!

Det hadde vært en spennende dag på jobben med innføring i drinker, nye og gamle, samt insidetips om New Yorks barer og bartendere på æ,rverdige Bristol bar. Sammen med kollega og venninne Cecilie, (tidligere redaktør i Maison Mat & Vin og en dame med mange jern i ilden, blant annet bloggen Bord for To), tuslet vi nå forbi den amerikanske ambassade og ankom nyåpnede Pinerolo Americano.

– De har visst fått litt varierte anmeldelser etter at de åpnet den 3. september, sier Cecilie.

Og det stemmer: Dagens Næringsliv syntes det var «dyrt og forglemmelig». Mens Dagbladet var mer panegyriske og mente det var «kanskje den beste pommes friten»de noen sinne hadde smakt og derfor svingte opp med 5 av 6 stjerner. De igjen blir overgått av VGs vanligvis mer kritiske Erik Fosnes Hansen som trillet 6’er på terningen – og han eeeelsket Key Lime Pie’n som Dagbladet hatet: «en Key lime pie var like god som du får den de beste steder på andre side av dammen».

Innenfor dørene blir vi godt mottatt og får anvist bord. – Bare vær oppmerksomme på at dere kun har det til klokken 21.00, sier servitøren.

Greit nok, vi har nemlig ikke tenkt å henfalle til spiseorgiene som de andre anmelderne har veltet seg i, de store menyene med mye tilbehør. Vi har kommet for burgeren!

Menyen har seks forretter, fire entreer (litt mindre hovedretter eller mellomretter), 5 hovedretter og masse tilbehør, som alt er separat priset. Du kan også velge et slags pakkeløp – hvor du velger proteinet i hovedretten og desserten, mens kjøkkenet velger forretter og tilbehøret. Boston menyen til 455,- eller New York menyen til 495.

Man må jo bare elske en god burger – og er det noe et amerikansk spisested bør kunne diske opp med så er det en knallgod burger. Smaken av Oslo har tidligere både elsket og hatet burgere her i byen. Vi har våre favoritter både blant de enklere håndholdte fra Munchies og Illegal, som nå nettopp åpnet dørene til en ny avdeling på Olaf Ryes plass – hurra! Og blant restaurantburgerne som for eksempel Døgnvill. Du finner både oppturene og nedturene under Ut i Oslo-fanen på bloggen. Men nå er vi både sultne og forventningsfulle.

«Pinerolo burger: Nykvernet oksekjøtt, baconnaise, cheddar, pickles og fries».

– Det er ingen tvil om at vi er på vestkanten, mener Tjodunn og ser seg rundt på klientellet. Det er nesten full restaurant, så det må være flere enn oss som har lest anmeldelsene. Ved nabobordet sitter to veloppdragne barn, men ellers er det kanskje flest bord der det sitter arbeidskolleger i dress som er ute på middag, samt et par par.

Vann kom automatisk på bordet og vi får bestilt øl til burgerne og unner oss en liten snack på ferden mot hovedretten – «fried oysters». – Det tror jeg ikke jeg har sett på noen menyer her i Oslo, mener Cecilie.

– Jeg synes hun burde spurt om vi hadde preferanser på hvordan burgeren skulle være stekt, pirker Tjodunn. – Det finnes jo noen som vil ha den kortere eller lengre stekt enn medium.

Østersene kommer på bordet med en eddikreduksjon og rømme. De er pent dandert i polerte skjell som får Cecilie til å rynke pannen. – Hmmm. Kan de være norske disse da? Skjellene er det i alle fall ikke!

Smaken er det ikke noe å utsett på. Servitøren kan oppklare at joda, østersene er norske, men skjellene er det ikke. De er kun på tallerkenen fordi de er pene.

Så kommer burgeren. Det er ikke oppgitt noen størrelse i menyen, men den er definitivt stor. Under det glinsende briochelokket er en solid skive cheddar, selve burgeren har god kjøttsmak og tekstur og er perfekt, medium stekt.  Under lurer baconnaisen! Picklesen med rødløk, småløk, agurk og små cornichon’er er deilig og frisk.

– Det lukter da intenst trøffel av fries’ene, undrer Tjodunn, noe Cecilie kan bekrefte. – Snodig. Det stod det ikke noe om i menyen. Burde de ikke opplyse om at de bruker trøffel? Noen absolutt elsker smaken, mens andre misliker den. For den som digger trøffel er disse knallgode og drysset med parmesan.

En tomatchutney eller -salsa med smaker som minner om fennikel er også på fatet.  Vi diskuterer litt frem og tilbake om det er det ene eller det andre uten noen klar konklusjon. Kjempegod, men Tjodunn vil også ha ketsjup og ber om dette, noe som får servitøren til å trekke på det.

– Ehh… Ja, altså vil du ha mer ketsjup nå, i tillegg til den du har fått, eller skal jeg komme med mer når du er ferdig med den du har?

– Åååhhh. Er dette ketsjup? Tjodunn kjenner seg smått ketsjupfarget i kinnene. – I så fall kan du godt vente til jeg er ferdig med den jeg allerede har.

(Etter besøket sendte jeg en epost for å spørre hva de har i ketsjupen sin og fikk hyggelig svar: Den er hjemmelaget og inneholder bla, sitron, wochester, hvitvin, sennepsfrø, hvitløk, løk, korriander.)

Burgeren er rett og slett knallgod. Tjodunn synes det blir for  mange smaker på tallerkenen og kunne ønsket seg fries uten trøffel. Alle elementene er gode hver for seg, men sammen blir det for mye som foregår til at burgeren får spille den suverene hovedrollen den skal. Hadde de roet ned friesene hadde det harmonert bedre.

Vi spør servitøren om hvorfor det ikke står noe om trøflene på menyen og får beskjed om at dette er en foreløpig meny, men at det kan være et godt poeng til den nye menyen.

– Det er heller ingen billig burger, mener spisefølget.

– Nei, men på for eksempel Døgnvill må du betale ekstra for pommes frites’en – så da er du oppe i ca. samme pris. Også på The Thief har vi spist burger til samme pris, men denne er mye, mye bedre! Jeg mener faktisk at dette er den beste restaurantburgeren jeg har spist i Oslo. Ever!

– Jeg kommer gjerne tilbake for å spise burger her igjen, nikker Cecilie enig. Og det er mye mat – for det er totalt uinteressant å se på dessertkartet en gang. Men de burde kanskje tilbudt oss en titt?

Vi betalte:  En porsjon østers (2 stk), 2 burgere og 2 øl (en Brooklyn Lager og en Big Wave) kom på kroner 695.

Passer for:

Barnefamilier: Ja, har du veloppdragne barn er dette stedet. Liker de å løpe mellom bordene – kanskje ikke.

Romantikk: Ja, et hyggelig sted med laidback stemning og god mat. Finnes også spisemuligheter oppe på messaninen om dere vil være i fred. Eneste romantiske minus er at dere antageligvis blir så mette at du egentlig ikke har lyst til å gjøre noe annet enn å ligge på sofaen etterpå…

Ut med jobben: Ja, funker absolutt.

Enesteående spisegjester: Ja, her kan du spise ved bardisken.

Hjem til Pinerolo Americano HER!