Topphem – ren toppklasse, eller mer et «hem» for Medel-Svensson? Det ønsker vi å finne ut av når vi besøker en av Oslos nye hot spot steder.

Vi gleder oss og har store forventninger. Restaurant Topphem har fått svært god mottagelse hos de største avisenes anmeldere («Hverdagsperle» til terningkast 5 i VG, «Frogners nye storstue». til 23 poeng i DN), og det må folk ha fått med seg. For denne høstlørdagen er det stappende fullt når vi trer inn Topphem-dørene på Solli plass etter en oppfriskende cocktail hos den nye Å Kafé og Bar på Nasjonalbiblioteket et steinkast unna.

Topphem er den store broren til mer eksklusive Bokbacka lengre oppe på Frogner. Menyen er svensk/norsk, med småretter og to store deleretter (denne dagen torsk og ribbe).

Nei, nei og atter nei!

– Æsj, her var det mørkt, sier Tjodunn, idet vi geleides bort til vindusbordet – og tenker på det manglende fotolyset. Men kanskje det kan la seg gjøre å få fotografert rettene på serveringsdisken ved kjøkkenet før de bæres ut? Sikkert, med litt smidighet…

Med menyen og hver vår aperitif (Old Fashioned og svensk Härnö-gin tonic) for hånden, bestemmes vi oss raskt for at her vil vi smake på flest mulig av de utskiftbare smårettene. Per går for femretteren, mens Tjodunn vil plukke selv.

Tjodunn spør pent om å få fotografere maten før den kommer til bordet. En litt fjern og tydelig stresset servitør synes forespørselen om fotografering ved kjøkkenet er et problem.

– Nej, det går nog inte, sier han. Det er for travelt, han vet ikke hvilken servitør som skal bære ut maten, osv osv.

– Men det tar ikke lang tid. Jeg kan ta bilder mens kjøkkenet legger opp?

– Nej, repeterer han og haster avgårde.

OK!

Det lover ikke godt for bloggebildene… Og vi blir vel heller ikke slått i bakken av servicenivået og ønsket om å imøtekomme kunden.

Først og best på Topphem

Krabbe med syrlige beter var første rett, og viste seg å være kveldens vinner. Perfekt kombinasjon for oss skalldyrentusiaster. Kanongodt!!!

Ål i kål er vi litt skeptiske til. Ål har aldri vært en favoritt, men denne røkte varianten sammen med kålen, likte vi overraskende godt.

Lune beter på ørretrogn er ny på spisekartet (lansert forrige uke), og den håper vi får et langt liv. Her er det mye som skjer i munnen!

Men så, kveldens første nedtur: En velgrillet persillerot med traktkantarell er rett og slett litt kjedelig?

– Hmm, merkelig, dette er vår mest populære rett, sier servitøren etter vår påpekning.

Andeegg med urtesalat og Thybo-ost er en kraftbombe på asjetten. Absolutt god og skikkelig mektig, men slår slett ikke krabberetten.

Trist til sist

Nedtur nummer to blir for oss lam entrecote med neper. Kjøttskivene er litt for røffe, med litt for mye tyggemotstand, til at vi kan gi denne anmelder-bejublede retten mer enn middels karakter.

Svinetaco med kimchi? Tja, jo, absolutt godt, men mangler det ikke litt styrke og syrlighet?

Så kom avslutningen på måltidet. Og kveldens største nedtur. Is med eple, løpstikkepulver og ristet havregryn. Per blir sittende og pirke:

– Hva har skjedd her da, sier han, og holder frem to store krystalliserte isbiter.

Er det noe som har gått inn og ut av fryseren, eller?

Ikke bra. Tjodunn får en knasende isbit og må si seg enig.

Rom for forbedring

Prisen er meget sympatisk, vi kom unna med 2100 kroner, inkludert en deilig Alvarinho.

Og konklusjonen ? Vel, helt i toppen havner ikke dette «hemmet» for oss. Vi har spist bedre på andre restauranter i Oslo i samme prisklasse, for eksempel hadde vi heller brukt pengene på Happolati.

Servicen? Heller ikke helt av beste merke. Vår «hovedservitør» for kvelden ga inntrykk av at her må det gå fort unna og vi  følte oss ikke helt godt ivaretatt i alt koket.

Det var ikke det at det var uvennlig service, men vi fikk en følelse av at et litt stressende spiseforløp og at det gjaldt å bli ferdige og komme oss ut.

Kanskje var vi litt uheldige denne kvelden?

Topphem passer for:

Barnefamilier: Ikke innertier, i alle fall ikke en smekkfull og støyende lørdagskveld. Men noen av rettene kan sikkert gå hjem.

Romantikk: Ja, mørkt nok, i alle fall, og deleretter slår aldri feil.

Ut med jobben: Fellesmiddag på by’n, prismessig kommer dere i alle fall greit unna. Men bestill i god tid!

Enestående gjester: Tett, tett mellom bordene, kanskje du finner en interessant samtalepartner ved siden av deg?

Hjem til Topphem HER