Sultne på nye matopplevelser vender vi denne gangen nesa nordover. Destinasjonen er Tromsø og anledningen er den Internasjonale Filmfestivalen hvor nevø Eilif har regipremiere på spillefilmen STUP! Men også mesterregissører og andre familiemedlemmer må ha mat – så vi kaster oss ut i kuldegrader og feststemt filmpublikum på jakt etter godbiter.

RISØ MAT & KAFFEBAR

Ah, hvordan skal det bli mulig å skaffe seg et lunsjbord her? Fra inngangsdøren ser vi rådville inn i det stappfulle lokalet hos Risø Mat & Kaffebar i Strandgata. Ikke kan vi reservere, og mange andre er ute i samme ærend som oss.

Men som ved et mirakel får vi kjempet til oss et hjørnebord og kan senke skuldrene. Risø har vi fått anbefalt av den lokalkjente og matkyndige VG-journalisten Tore Ulabrand Johansen, så forventningene våre er ganske så store. Risø drives av tre brødrefra Harstad, og profilen er rustikk mat, laget fra bunnen av gjerne med lokale ingredienser. Samt kaffe av god kvalitet.

– Vi serverer ikke alkohol her, sier en av Risø-ene når vi står ved disken for å bestille.

– Delvis av plasshensyn, du ser det er trangt her, delvis fordi vi mener vi ikke trenger det. Nå er det blitt litt av profilen vår, sier han.

Og gjestene har ikke skygget banen.  Lunsjrestauranten som stenger kl. 17.00, troner helt på toppen av Tripadvisor blant Tromsøs spisesteder. Fortjent? Ja så absolutt. Vi styrer unna pytt-i-panne som de fleste rundt oss gafler i seg, og går for brokkolisuppe med nybakt brød og romslige mengder smør, samt urtepølse med kremet sellerirot og tyttebær. Selv om suppen er chunky og god, er det urtepølsen som stikker av med seieren her. Beste lunsj på lenge!  Kaffen er også en høydare, syrlig og med et hint av bjørnebær (ifølge menyen…), levert av Tim Wendelboe. Risøe Mat & Kaffebar kan vi lett anbefale!

RAKETTEN

Lørdag formiddag i Tromsø: Det vrimler av folk i byen. Nede i Storgata forberedes utendørs kino i snøhaugene i forbindelse med Tromsø Internasjonale Filmfestival, ved Kulturhuset  passerer vi en miljøorganisasjon som holder punktmarkering mot utarmingen av «ressursan», og maner til solidaritet med folket på Grønland.

Vel og bra, men vi har ladet opp til et besøk hos Raketten på Stortorget, og trekker mot den lille kiosken fra 1911, som etter en real oppussing åpnet  for servering 1. mai 2014. Vi har hørt mye bra om pølsene her, spesiallaget og levert av den lokale produsenten Mydland. Men en time etter normal åpningstid er fortsatt lukene stengt. En hektisk ekspeditør forteller at de har problemer med strømmen, og ber oss komme tilbake om en stund.

– Æsj, det må være kjipt, med så mange potensielle kunder vrimlende rundt, sier Per, men vi bestemmer oss for å gi Tromsøs minste uteservering med skjenkebevilling en nye sjanse om litt. Vi har jo pølseerfaringer fra hovedstadens Wurst og Torggata Kennelklubb.

To timer senere: På lang avstand ser vi køen utenfor. Jo, her er  det blitt fyr på kjelen! Vi kan tenke oss både pølser og Glühwein, som det reklameres for på skiltet utenfor. Men da vi i snegletempo omsider har nådd frem til luken, blir det en liten nedtur når glühwein-gryta allerede er tom.

Men pølser får vi, og sittende på reinskinn, og med sprakende bjørkekubber i bålpanna, blir det absolutt en minneverdig matopplevelse. Raketten reklamerer med spesiallaget sennep og ketsjup, samt brød fra den lokale produsenten Steike Godt. Pølsene til 50 kroner med en god dose reinkjøtt  smaker deilig, knekket i skinnet er markant, men burde de ikke vært litt større? Her snakker vi tre moderate munnfuller, og vips så er pølsen vekk….

BIFFHUSET SKARVEN

Du kan nesten ikke være i Tromsø en helg uten på en eller annen måte å ha forholdt deg til utelivsmaskinen Skarven. Enten for en utepils, om sommerværet tillater det, eller om du en sen vinterkveld får kjempet deg til en plass i Skarven bar. Mange anbefaler Arctandria Sjømatrestaurant i 2. etasje, vi valgte heller Skarvens tilbud på kjøttsiden, nemlig Biffhuset.

Den trekullfyrte Josper-grillen tilfører det store gildehallaktige lokalet en behagelig duft av stekt kjøtt. Vi er sultne, og starter med gratinerte potetskinn (85,-), hvitløksgratinerte reker med chili (95,-), og Josper-bakte småpoteter med klippfisk (85,-) Ikke spesielt minneverdige noen av dem, det eneste Per vil huske fra klippfisken er den totalt dominerende hvitløksdressingen, som overdøver alle de andre smakene.

Og kjøttet da? Slett ikke så verst! Vi utfordrer kjøkkenet med å bestille både rare, medium rare og medium stekte biffer,(pris ca 300 pr). Og etter vår vurdering treffer grillmesteren ganske så bra! Kommer ikke opp mot Oslos møreste kjøttstykke fra Vaaghals, men ikke å forakte på en fredagskveld.

En som ikke treffer like bra, er servitøren, som på oppfordring skal finne en spennende øl til Per. – Ka me’ en Jækel? – Høres bra ut, er den fra et nordnorsk bryggeri? – Åja, ækte nordnorsk!

Når Per studerer flasken, står det Haandbryggeriet, Drammen på etiketten. Absolutt en kraftig sak på 9,5 prosent, men nordnorsk? Neppe…

Så, totalinntrykket? Aanbefalelsesverdig? Tja, vi tror det må finnes bedre alternativer til samme pris i Tromsø. Neste gang forsøker i alle fall vi et annet sted.