Det er en av de magiske vårkveldene i Oslo. Utebordene på Tjuvholmen er smekk fulle, pilsglassene funkler i den lave solen, og hverken på Bølgen & Moi, BAR eller Olivia er det mulig å få satt seg ned utendørs. Vi går videre langs bryggekanten, forbi Hanami, som også har godt med besøk, og Sjømagasinet, der det er litt skrinnere, før vi vandrer inn i resepsjonen på hotellet The Thief. Vi spør etter veien til Food Bar, målet for vår matreise denne onsdagskvelden. Det er bare de voksne som har gått på by’n, guttungen er småsyk, og har fått populær storebror-barnevakt.

Noe som må være Oslos blideste resepsjonsdame guider oss opp trappen til  2.etasje. Her har restauranten fru K hatt tilhold siden hotellet åpnet i januar 2013, men vi ønsker heller å teste ut Thief Food Bar, som er etablert i fremtre del av fru K. Fra bordet vårt ser vi Akershus Festning badet i kveldssol, snur vi på hodet skuer vi rett inn på kjøkkenet, der Johan Laursen, tidligere soussjef på tostjerners Maaemo, regjerer.

Innredningen er det litt å si om. Her er det ikke akkurat stram minimalisme som gjelder. – Myk fløyel, detaljer i gull, fluffy puter og mørke farger gir lokalene et litt 80-tallsdiscoaktig preg – Ali Babas harem-stil? hvisker Per og konkluderer: – Men plysjdesignen er i alle fall gjennomført.

Restaurantsjefen Haakon Sand serverer oss en iskald prosecco før han presenterer menyen. Her er det de rene, kortreiste norske smakene som dominerer og det er lov til å sette sammen som man vil.

Smårettene først: Fenalåret er perfekt. Hurra for sauebøndene ved foten av Rondane! De vet hva de driver med.

Men så snur det 180 grader. For på bordet kommer røkt sik pakket i syltet agurk og med revet pepperrot. Den hvite fisken er et nytt bekjentskap for oss begge.
– Hadde jeg ant at sik smakte så

digg, skulle jeg siket meg for lenge siden, kurrer en i utgangspunktet småskeptisk Tjodunn. Også indrefilet-tartar med Fjelldronning-ost og persille, sjøkrepsklør med majones, og ramsløk med lardo fra Svartskog er mat på et høyt nivå.

I lokalet sitter menn som inntar forretningsmiddag, en venninnegjeng og et par enkeltstående hotellgjester. I tillegg til restaurantsjefen svever et par servitører rundt i lokalet. Mer nærgående i servicen er bananfluene som irriterende vimer over bordet og maten vår.

Veldig mange småfluer her, sier Tjodunn til den det er det virkelig!
ene servitøren som svarer før hun forsvinner til neste bord: Ja, er det ikke irriterende? Og jo –

Vi har høye forventinger til burgeren, som er priset til 215 kroner. Vil den nå opp i kampen om Oslos beste?

Den kommer på bordet pent delt i to, som vi ønsket oss.Vår dom: Nei.
Den er altfor bastant i konsistensen. Nærmest som en hard kjøttkake. Men den er saftig og god på smak, det skal den ha. Vi er heller ikke helt

komfortable med estragonkremen, som gjør litt for mye av seg og gir de andre ingrediensene for lite spillerom.

Med siste rett er kjøkkenet tilbake i godt gjenge: Hasselnøtt-ganache, sammen med mysesorbet og pisket rømme som blir servert med løvtynne skiver av salt sjokolade får definitivt smilene våre tilbake. Farlig god!

Passer for:

 

Barnefamilier: Styr unna. Dette er i all hovedsak et voksensted. Ingen grunn til å la de små rynke på nesen over hundrelappene på tallerkenen.

Ut med jobben: Ja, det kan gå, i alle fall hvis økonomisjefen ikke er med. En viktig forretningsforbindelse kan det også være verd å ta med hit.

Romantikk: Ja. Med Pers luksuriøse haremsfølelse burde forholdene ligge til rette for en harmonisk aften med mulige baktanker.

Pris: To prosecco, vann fra Voss, to snack-retter, 5 småretter, en burger, en IPA fra Nøgne Ø, to Sancerre Riffaulr rosevin: 1527 kroner.

Hjem til Fru K og Food Bar: HER

PS: For spesielt interesserte. Toalettforholdene er himmelske og nesten verd besøket i seg selv. 🙂