Ai ai, for en thai!
– Dette må da være byens beste vårruller?
De er dampende varme, gylne etter frityrbadet, smaker herlig og knaser mellom tennene. – Kan vi våge oss til å si at de slår vår faste leverandør Nam Fah? Og selv Som Tam på Torshov bør skjelve i buksene, mener Tjodunn.
Vi har sett skiltet fra 21-bussen. Fra Skovveien har vi i øyekroken skimtet de thailandske fargene oppe på fasaden idet vi har passert Behrens gate på vei mot Aker Brygge. Tidligere lå det en pizzeria her, men siden i fjor vinter er det thai-elefanten som regjerer her. The Blue Elephant.
Vestkant-elefanten er betydelig mindre enn det vi trodde på forhånd og mer en take away med noen bord enn en restaurant. For i det beskjedne lokalet er det bare fem bord. Her er det ikke brukt mye penger på overdådig interiør. Vegger i svart og lilla, veggmaleri av Buddha med nedadvendt blikk, ikke noe krimskrams, bare stoler, bord – og en luke i veggen inn til kjøkkenet.
Egentlig hadde det vært fristende å sitte ute på fortauet, for der er det fin uteservering med flere bord. Men i den fallende kveldssolen tror vi det
blir litt kjølig, derfor får utemiddagen vente til litt varmere dager.
Vi har tidligere denne søndagen ringt for å reservere, noe som gikk an, men som neppe er særlig vanlig. Det viser seg også å være unødvendig. Her er det langt mellom spisegjestene. Desto flere er det som kommer innom for å hente take away. Og det lover jo godt for kvaliteten, som vi har fått høre skal være bra. Elefanttipset fikk vi tidligere i år av Restaurant Tranen-medeier Eirik Sevaldsen som kunne fortelle at dette en av hans tre foretrukne Oslo-
spisesteder.
Nettopp derfor har Blue Elephant stått på listen over steder vi har lyst til å besøke på vår kulinariske oppdagelsesreise gjennom Oslos restaurantverden. En skikkelig autentisk thailandsk matopplevelse står alltid høyt i kurs.
– I alle fall ser det ut til at de har thailandske kokker her, sier Per, som har nærkontakt med det halvveis åpne kjøkkenet fra sin plass ved bordet.
Foruten vårruller, blir det kylling satay. Egentlig
ville vi ha hjemmelagde rekeboller med plommesaus, men servitøren melder at kjøkkenet har gått tom. Dermed er peanøttkyllingen eneste alternativ. Men det blir ingen nedtur: De møre marinerte kyllingbitene har et anstrøk av kokoskrem, peanøttsausen er ujålete servert i et plastbeger ved siden av, og blir umiddelbart Pers favoritt.
Tjodunns hovedrett – Phad Thai med kylling kommer sammen med forrettene og er kjempegod. Maten har forlatt kjøkkenet for 20 sekunder siden og er dampende varm. Sitron servert ved siden av og hakkede peanøtter – saftig kylling og crunchy grønnsaker sammen med silkemyke nudler.
Take away-folket kommer og går og en og annen spisegjest dumper også innom, en ikke ensartet kundekrets. Blondine med chihuahua på slep, naboer og stamkunder i joggebukser, håndverkere og eplekjekk blåsnippungdom.
Guttas hovedretter ankommer bordet med hjerteformede risporsjoner på tallerkenene. Pers røde curry kommer i en raus bolle. Grønnsaker med god tyggemotstand, rikelig med kylling og sausen med tydelig hint av kokos, thai basilikum, galangal, kafirblader og sitrongress har en behagelig grad av chili som gjør at svetten kommer piplende etter hvert.
Men hvor har det blitt av nøttene i Storms cashewnøtt-wok? Ikke en eneste en er å finne, og kjøttet er dessverre utrolig seigt.
– Mamma, jeg har tygget på denne biten i mange minutter og den er nesten som en tyggis fortsatt,
stønner åtteåringen. Og etter en prøvesmak er det bare å gi ham rett: denne kua har sett bedre dager – eller kanskje rett og slett sett for mange dager og år? God smak på saus og grønnsaker, men vi ble i grunnen i tvil om at dette faktisk er den cashewnøtt-retten vi bestilte eller om det kan være en annen wokrett fra menyen?
Den søte servitøren beklager de manglende nøttene når vi spør om hva som kan ha skjedd her – men vi synes toget har gått for ny mat, så vi sier oss mette etter å ha spist og smattet oss gjennom to deilige forretter og to gode hovedretter i
fellesskap. Den siste retten sendes tilbake. Synd med en slik blunder – de kan jo tydeligvis mye bedre!
Hindrer det oss fra å komme tilbake? Aldri!
Passer for:
Barnefamilier: Absolutt. God mat og barnevennlig – både mat, betjening og lokaler. Ikke masse plass, men ikke mye å være redd for at de små skal ødelegge heller. Spis inne, ute eller ta med hjem. Vi kommer i alle fall til å kjøre de ekstra kilometrene for å hente herfra – skjønt bare kyllingretter fra nå av!
Med jobben: Bra for små arbeidsplasser, om du skal spise inne. Ute er det plass til flere og ville kunne være perfekt for en sommeravslutning om dere fikk bestille på forhånd og været er bra! Genialt for take away – overtidsmat eller hva dere trenger.
Romantikk: Nei, langt i fra. Ikke inne i alle fall – rishjertene til tross. Men kanskje på uteserveringen en lummer sommerkveld? Ell så er det alltids en mulighet å ta med seg maten hjem og spise den i senga. J
Pris: En øl, to brus, tre hovedretter, to forretter : 554 kroner
Hjem til Blue Elephant: HER
Legg igjen en kommentar