Kunst og kalorier
Kvinnen ligger nærmest bevistløs på benken. Den høyre hånden dingler ned mot bakken. Tomflaskene under benken skriker dagen derpå. Vi kan nesten ikke ta øynene fra henne – en slags leftover fra gårsdagens fest. Nå henger hun bak bardisken på Lille B.
– Det er «The morning after II» av Steinar Jakobsen. Han liker å leke seg med foto og oljemaling, informerer den blide vestlands-sommelieren. Hun forteller at kunsten på Lille B tilhører Christen Sveaas. Et par ganger i året blir den skiftet ut.
Foruten å være en av Norges rikeste menn eier forretningsmannen og investoren Sveaas en stor kunstsamling, både museet og investeringsselskapet Kistefos, samt Bagatelle og Lille B og helt sikkert en bråte andre ting Smaken
av Oslos lille familie ikke har oversikt over.
– Sveaas er en festlig fyr, han var innom senest i går, forteller sommelieren mens hun er innom bordet vårt med en av kveldens perfekte viner.
Det er datenight og barneanmelderen er trygt plassert for overnatting hos en venn hvor det for anledningen serveres pizza og burger, så de voksne slår til med champagne og en Dry martini mens de beundrer kunst og menyer.
– Kan bli dyrt om en gjest river ned et av bildene på veggen, filosoferer Per over drinken, men snart er fokus flyttet fra kunsten på veggene til matkunsten på menyen.
For nå er vi spente. Nye restaurantdrivere kom inn mot slutten av fjoråret og gjorde store endringer. Blant annet er den legendariske burgeren fjernet fra menyen, den som tidligere visstnok sto for 90 prosent av matsalget på Lille B. Inn er kommet kvalitetsretter av råvarer fra små, lokale leverandører, hovedsakelig norske, men også noen importerte. At omleggingen har vært vellykket er tildelingen av Bib Gourmand et bevis for. Lille B fikk Michelin-utmerkelsen sammen med Eik og Oro Bar & Grill, kriteriet er meget bra valuta for pengene.
I tillegg til papirmenyen henger flere lekre valg på krittavlen over bardisken. Hvite asparges med fritert fett og smørsaus, svinekjaker med spinat ramsløk og berlinerbolle med solbærsyltetøy! Den suverene champagnen fjerner alle hemninger, men det er vanskelig å bestemme seg.
– Bestiller dere fem retter får dere det til en god pris – 645 kroner, sier servitøren.
– Men vil vi klare det?
– Ja, det er mange som klarer fem retter. Ta noen av de små og første på menyen. Dere kan for eksempel starte med å bestille to hver – og så kan dere bestille mer når dere har spist dem, foreslår hun.
Vi lander på en kuskjell og en kamskjell og hver sin asparges, som ikke er norske, men tyske. Vi overlater vinvalget til sommelieren – for som sin eier – skal også Lille B ha førsteklasses peiling på vin
.
.
Pers kuskjell med potet og erter ser fantastisk ut. Retten blir servert med en blåskjellsaus som smaker himmelsk. Kuskjellene ser ut som store blåskjell og smaker også lignende, men kanskje litt kraftigere.
Kamskjellet blir servert i skjellet og i to omganger. Den første serveringen er pannestekt,
den neste som tartar og med en blåskjellsuppe over. De hvite vinene som ble valgt for oss passet perfekt.
Det er fortsatt noen ledige seter igjen i restauranten denne kvelden, men det kan umulig ha noe med maten å gjøre! Sjømaten har spent forventningene høyt foran neste rett og det tar ikke lang tid før dampende, lubne hvite asparges ligger på tallerkenene på bordet vårt. Den smørgule hollandaisesausen og det sprø, friterte svinefettet komplimenterer den intense grønnsakssmaken. Det er løfterik vår i hver munnfull.
Det er stille ved bordet mens vi nyter de hvite
tyskerne, men vi hylles inn i stemmesurr fra sidebordene og bargjestene. Fra kjøkkenet høres også godlyder.
Vi ser på hverandre over bordet. Det spøker for 5 retter…
-Jeg ble ganske mett, sier Tjodunn, men det er litt stusslig å gi seg nå?
– Det ville være skammelig, mener Per og finner frem menyen igjen. Så selv om magen egentlig har gitt beskjed vil øyet ha mer. Det blir blomkål på Per, som skal etterfølges av røkt torsk. Servitøren ruller bifallende med øynene når Tjodunn bestiller tartaren,og avslører at
den er hennes definitive favoritt.
Den svidde blomkålen med gammelt brød og soppsaus – smaker, tja – blomkål? Det store stykket fyller godt opp etter de to foregående rettene. Tartaren er mør som smør og blandet med eggeplomme og urter – servert med århundrets beste pommes frites! Men mektig. Etter halv porsjon må godene fordeles over på andre siden av bordet – hvor Per fornøyd tar i mot. Vi diskuterer hvordan pommes frites-en kan bli så utrolig sprø og lander på at det kanskje kan være det gode gamle frysetrikset vi har hørt blitt brukt på New Yorkes beste kyllingvinger, noe servitøren kan bekrefte.
Potetene har vært frosset og så fritert dobbelt. Frityr heaven!
Torsken må avbestilles. Det finnes ikke plass… til annet enn dessert. Vi blir enige om å presse ned en dessert og kaffe. Per velger marengs med sitrontimian, pære, hasselnøtter og granskuddgranite, Tjodunn berlinerbollen!
Granskuddgraniteen er utrolig god, perfekt balanse mellom friskhet og sødme. Tjodunns berlinerbolle er også god, særlig solbærsyltetøyet – ikke den beste ever, men en fin avslutning på et virkelig godt måltid. Kaffen fra Tim Wendelboe
gir dessertene godt selskap.
Når regningen kommer på bordet er spørsmålet – er vi enige med Michelinguiden – har vi fått valuta for pengene denne kvelden?
– Ja. Mat av god kvalitet, deilig vin og oppmerksom og kunnskapsrik service – i tillegg til rikelig med kalorier.
Passer for:
Barnefamilier: Nei. Her vil du dyrke voksenhedonismen i fred.
Romantikk: Absolutt. Her kan det oppstå søt musikk!
Ut med jobben: Ikke typisk og ikke veldig god plass – men om dere ikke er så mange – kan det gå an.
Pris:
Champagne og dry martini, seks glass vin, seks retter, to desserter og kaffe: 2333 kroner.
Hjem til Lille B: HER
Legg igjen en kommentar