Jakten på Oslos beste burger – del 4: Til tross for manglende sol er det stinn brakke på uteserveringen til Beach Club denne juliettermiddagen. Inne er vi eneste gjestene, men underlig nok virker det som om det er vanskeligere å få kontakt med servitørene herfra enn utenfra.Vi får tid til å kikke på og fotografere litt i lokalet – der både sverdfisk, alligator og hai henger på veggen.

– Men de er ikke ekte, mamma, forklarer 9-åringen snusfornuftig. Snart dukker det også opp en blid, kvinnelig servitør ved bordet og deler ut menyer.

Det er ingen tvil – vi er på burgerjakt. Den amerikanske dineren Beach Club åpnet på Bryggetorget samtidig som Aker Brygge – i 1989! – og fra å ha stålkred som et knallbra burgersted har trampeklappet stilnet rundt spisestedet. Det er fortsatt et yndet sted å ta en øl eller fem på Aker Brygge, og de mange spisegjestene ute på dekket ser slett ikke misfornøyde ut, så vi gleder oss.

Storm velger en Special: cheddar cheese, tørrsaltet bacon og champignon. – For nå liker jeg champignon, altså!

 Per går for burgeren Beach Club har merket som sin favoritt – Point Break med blue cheese, gruyere, karamellisert  bacon og onion relish. Tjodunn flesker til med en Big Spender: cheddar cheese, tørrsaltet bacon, husets chilli con carne, champignon – og cæsarsalat i stedet for pommes frites.

Fordi vi er redde for ikke å få i oss nok kalorier bestiller vi kyllingvinger og løkringer med søt chilisaus og hvitløksdressing. 3 iskalde glasscola zeroer blir servert med isbiter og sitronskiver i glassene. Da er  vi klare!

Dineren ser fortsatt fresh ut, bortsett fra støvet på persiennene – for i det folketomme lokalet får vi tid til å studere interiøret.

– Man kan lett få litt «Grease»-følelsen – som om en pur ung John Travolta i pintrange bukser plutselig kan komme vrikkende over det sjakkrutete gulvet mens han virvler Olivia Newton-John rundt, mens pastelljentene slurper milkshakes og ser på med store øyne, fabler Tjodunn.

Forrettene kommer kjapt på bordet – men hvor er serviettene? Her skal man spise med fingrene, så dette blir grisete! Vi må gå i baren og spørre – og får tildelt en liten bunke med tørkepapir. Kyllingvingene er rimelig tørrstekte og har lite kjøtt, mens løkringene mangler nesten løk. – Det er da alt for tynne løkringer? Her er det nesten bare frityr, mener Per. Den søte chilisausen kommer rett fra flaske og hvitløkssausen har en solid snerk, så den må ha stått lenge før den havnet på vår tallerken.

Så kommer burgerne. – Dere vil kanskje ha sausene stående, sier den blide servitøren, og organiserer det.  Burgerne ser bra ut. På menyen står det at brødene kommer fra Kolonihagen og at de 200 grams burgerne av rent kjøtt kan serveres som 100-grams – noe som kan være hendig for mer småspiste.

Storm gafler i seg en champignon og får et merkelig uttrykk i ansiktet. – Jeg liker ikke champignonen de har her. Bare den vi har hjemme.

De voksne tar også en smak – og vi liker definitivt ikke champignonen til Beach Club vi heller. Den smaker metallisk – og det MÅ være boksevare. Den smaker virkelig ikke godt – så både Storm og Tjodunn må pirke av all soppen fra burgerne før de kan fortæres.

Burgerne er OK på smak – men de er mer i kategorien kjøttkake enn burger og rekker ikke konkurrenter som Illegal og Døgnvill til sokkelesten en gang. – Er samme konsistens som burgerne hos Nighthawk Diner, sier Per, og der var vi jo heller
ikke overbegeistret.

Tjodunn gir pluss for chilien og baconet – men cæsarsalaten er ikke noe særlig – og krutongene er vasne. Gutta er skuffet over pommes fritesen – som er slapp og slett ikke sprø.

Ikke noe jubel ved bordet – og når servitøren kommer for å rydde og spør om det er godt, må vi innrømme at det var mer skuffelse enn glede.

– Champignonene er skikkelig vonde. Kommer de fra boks? Spør Per og den litt forlegne servitøren iler

til kjøkkenet for å spørre. – Nei, de har vi tilberedt her, er svaret. Men vi er fortsatt skeptiske – og om den ikke kommer fra boks – hvordan har de klart å få ferske råvarer til å smake metallisk bokseaktig? Alle som har smakt de gummierte soppene fra en boks – glemmer ikke smaken.

For å få tankene over på noe annet bestiller vi dessert. Storm får bestille noe han har drømt om og mast lenge om å få på tallerkenen – en banana split. Den amerikanske klassikeren ble visstnok oppfunnet i Pennsylvania i 1904 og består av en banan delt på langs og servert med krem og iskrem. What’s not to like? Utover denne basisen finnes det hundrevis av versjoner med ekstraeffekter.

Hos Beach Club er det mer klassisk – det er banan, iskrem, litt sjokoladesaus og jordbærsaus og et lass med krem! Vi ber om to ekstra skjeer – og det er nok til hele familien. Enkelt og grei dessert – uten fiksfakserier. Særlig om du elsker enorme mengder krem.

Når regningen kommer, er desserten på huset – en hyggelig gest etter at vi har vært kritiske til champignonene, og heller ikke overbegeistret for verken løkringene, kyllingvingene eller burgerne.

Løkringer, kyllingvinger, tre burgere, tre cola zero – og en gratis dessert: 946 kroner

Familier: Ja – helt klart. Meny som både passer for liten og stor. Egne barneretter og burgerne kan bestilles i to størrelser. Det er også stellebord – i alle fall på dametoalettet.

Ut med jobben: Ja – passer fint. Er et stort lokale hvor du kan få plass til ganske mange. Menyen burde tilfredsstille det store flertallet.

Romantikk: Nja, tja. Kanskje om man er den greasy typen?