Stemningen er laber. Temperaturen er like høy i bilen som i august-Oslo når Per vrenger bilen inn på en parkeringsplass i Møllergata. Far og sønn skuler på hverandre. For lite mat i for lang tid etter timesvis i Frognerbadet. Nå er det ikke godt å vite hva som skjer. Når gode råd er dyre – er det lurest å gå for den rimeligste løsningen – fast food!

Vi nesten løper rundt hjørnet til Bernt Ankersgate. Forbi Lille Saigon og Lille Saigon – jeg har aldri skjønt hvilken som er originalen og hvilken som er kopien, men denne gangen farer vi fort forbi. Vi må nærme oss nr. 8 ,hvor er det nå? Og der – med

store M’er på vinduene og kø langt ut på gaten – Oslos nye burger-mekka  Muncies, skal vi tro Instagram- og Facebookvenner.

Det er fullt på alle utebordene og alle innebordene, men vi stiller oss likevel i køen som snirkler seg ut på fortauet, og håper på det beste. Menyen over disken viser fem ulike burgere: Cheese (89,-), BBC (96,-) Spicy (96,-), Muncie (109,) og Veggie (96,-).

Det går mye fortere enn forventet – kjappere enn på Mac’ern. På fem minutter er det kontakt med mannen bak disken: En Cheese med ekstra bacon, men dropp sennepen. En Spicy med ekstra ost og bacon, for alt smaker bedre med bacon! En Muncies med blåost og bacon. To fries, to cola zero og en stor øl.

Vi kikker oss rundt på klientellet. Ungt og avslappet. Inne er det faktisk plass til ganske mange. I tillegg er det 5-6 bord ute på fortauet. Køen bølger fortsatt ut av lokalet og ut på gaten. Støynivået er kjempehøyt og temperaturen er  sydenaktig. Gjennom den åpne døren strømmer 27 grader inn fra Oslo-kvelden og fra kjøkkenets stekeplater stiger varm kjøttdamp. Vi sitter helt stille og lar svetten sildre.

Men ikke lenge. Nå kommer tre burgere pakket i papir og i kurver. Fries kommer i fettete gråpapirposer. Vi kaster oss over kurver og poser, river opp innpakningen og biter grådig inn i saftige burgere.

Storm gir tommel opp for sin cheeseburger. – Bedre enn Illegal, mener han.

 

Høye skuldre og aggresjon er som blåst bort. Med burger i en hånd og øl i den andre ser Per ut til å ha funnet sitt Nirvana. – Spicyburgeren er akkurat passe deilig sterk. Burgeren er rosa inni og har sprø stekeskorpe. 
Friesene  synes jeg er litt tynne og lyse, men de er sprø  og salte. Kanskje litt i salteste laget? I grenseland, men med søt ketsjup går de også ned på høykant. Fingertuppene er fettete og salte.

–  Mamma, vennene mine ville elska dette stedet, sier poden. 
– Bare sånn hvis vi skal hit igjen. For det skal vi vel?

Det går alt for fort. Familiemiddagen er over på en to tre. Deilig, men nesten litt skuffende å ha kastet i seg den gode maten i så høyt tempo . Var det fordi det var så godt? Fordi vi var så sultne? Eller var burgerne litt for små? Vi erindrer å ha blitt enda mettere hos Illegal etter et burgermåltid, kanskje er ikke kjøttvekta helt lik?

Flere tidligere gjester har publisert anmeldelser der de klager på servicenivået; at det er lenge og vente på maten, at det er rot med bestillingene og

at servitøren mangler oversikt. Vi opplevde ikke noe av dette. Alt gikk i et forrykende tempo, og burgerne, de var superdigge!

Vi tørker de siste saltrestene av fingre og munnviker og forlater Bernt Ankers gate med tre fete smil.

Og hvem leder i kampen om å servere Oslos beste burger? Her må vi nesten ha en tenkepause, men det er tett i toppen. Fortsettelse følger!

Passer for:

Barnefamilien: Ja, ja og atter ja. Gi kidza reale burgere!

 

Pris: Tre burgere, to fries, to brus og en øl: 544 kroner.