Det er ikke så mye vi vet om Peru egentlig. En kort brainstorming gir dette litt nedslående resultatet – uten googlestøtte: De er ikke spesielt gode i fotball, hovedstaden heter Lima, det er mye lamaer og panfløyter der, Machu Picchu, en stolt inkakultur og fargerike ull-luer.

Egentlig skulle vi spist på Aymara på selveste åpningsdagen, men noe kluss i familielogistikken gjorde at vi måtte booke om til dagen etter. Det er langt fra fullt, så bak den 14 meter lange bardisken står mange av servitørene uvirksomme og speider etter gjester. Vår hyggelige og pratsomme svenske servitør forteller, idet han sørger for at vi får plass ved et firemannsbord ved vinduet, at det var bra trøkk under åpningen dagen før.

– Nesten bare peruanere her i går, melder han. Også i dag er det en del latinamerikanske gjester, sikkert spente på hva Aymara kan servere av autentiske retter fra Peru.

Vel, helt autentisk er ikke maten på Aymara. Rodrigo Belga forteller i et intervju med OsloBy at de skal blande norsk fisk med ingredienser fra Peru. Men sikkert som banken er det at den peruanske klassikeren ceviche vil dominere.

Vi er ikke helt blanke når det gjelder
nasjonalretten fra Peru. Flere ganger har vi smakt lekre varianter av retten, som kjennetegnes av rå fisk marinert i sitron- eller limesaft. Gjerne med koriander, løk og chili, men variasjonene er sikkert uendelige. Tjodunn var nylig på deilig middag med ETE Supper Club med kokk fra Piscoteket – Oslos neste peruanske restaurant som åpner senere i november.

– Dere bare MÅ smake på den røkte fisken, den er SÅ bra, sier svensken når han guider oss gjennom menyen, som er perfekt for deling.

Porsjonene som koster 120-180 kroner, er ikke store, så en normalt sulten person trenger minimum to, kanskje tre for å bli mett. Fire om du er skikkelig sulten. Vi lander etter noe diskusjon på seks deleretter, og er spente på hvor utfordrende det blir for niåringen.

Tjodunn har bilnøklene i kveld, derfor er det Per som kan teste drikkemenyen.  Her er det cocktails som gjelder! Og valget blir enkelt: Nemlig Pisco Sour!

– Vi solgte sikkert 70 av dem på åpningen i går, miksemaskinen bråkte hele kvelden, forteller servitøren, og Per tar hintet: Pisco Sour, bring it on!

Selv om det er nytt i Norge – er det ikke akkurat verdensnytt at peruansk kjøkken er i støtet. Den berømte stjernekokken Ferran Adrià, tidligere El Bulli, sa i 2011 at peruanerne holder nøkkelen til fremtidens gastronomi. Han startet kort etter sin nye restaurant Pakta i Barcelona – med japansk-peruansk kjøkken. Nok en
nestor-chef – Alain Ducasse – slo nylig fast at Peru fremover vil være en av de største aktørene på verdens kulinariske scene.

Men tilbake i Parkveien. Ingrediensene i cocktailen er den peruanske druespriten pisco, limejuice, sukkerlake, eggehvite og Agostura bitter – og smaker friskt! Cocktail til maten er vanligvis ikke førstevalget for oss, men i kveld følger vi servitørene anbefaling.Kveldens ceviche er første rett. Fisken i Ceviche Nikkei er yellowtail kingfish som serveres sammen med soya, vårløk, agurk, rotgrønnsaken rettisch, koriander tapioka og wakame (et slags sjøgress) i en leche de tigre-saus. Og for en start på måltidet dette blir! Vi deler pinlig nøyaktig – og gleder oss stort til fortsettelsen. Overraskende bra mottagelse hos 9-åringen som jafser i seg bitene i turbofart.

Storm og Per er litt skeptiske til blekkspruten, men det er uten grunn. Sammen med sprøstekt chorizo blir det kveldens favoritt, i alle fall for Per.

Storm gafler i seg den kreative potetretten Papas, blant annet med syrlig syltet shitakesopp og fermentert hvitløk, og utroper den til vinneren.

De to kjøttrettene er også fantastiske. Kanskje den aller beste er langtidsbakt svineside, fritert svor, og chilensk escabeche (sursyltede grønnsaker). I alle fall faller Tjodunn pladask for det møre svinekjøttet, som er stekt på 63 grader i 24 timer.

Det grillede oksekjøttet servert med grillet hjertesalat er også kanongodt. Alt for sterkt for barneanmelderen denne gangen, så mer mat for de voksne som elsker smaken.

Porsjonene er ikke alt for store, så vi finner også lett plass til to deledesserter. Bakt sjokoladekrem, sjokoladesorbet tilsmakt chili, sjokolade-“jord” med anis og kakaobønner, dehydrert sjokolademousse og limecurd er en velsmakende kaloribombe. Men vi faller kanskje mer for ananas ceviche (fersk ananas, pisco,
kokosmelk, lime, sorbet på banan og
kondensert melk, dulche de leche og blond sjokolade). En frisk avslutning på en fyrrig latinamerikansk kveld!

Pris:
To brus, en Pisco Sour, en øl, åtte retter (hvorav to desserter), en kaffe: 1532 kroner.

Passer for:

Barnefamilier: Nei, styr unna, med mindre dere har barn som tør bevege seg et godt stykke ut i det ukjente og liker sterk mat.

Ut med jobben: Ja, hvis dere er liker freshe, sterke smaker. På Aymara finnes det en avdeling en halv trapp ned, der en gjeng på 16-18 personer kan kose seg litt uforstyrret. Og om sjefen betaler – kjør pisco-aften!Single: Den 14 meter lange bardisken bare står og venter på deg. Fint å spise alene og om
ønskelig – få kontakt med sidemannen eller kanskje barkvinnen…